Den internasjonale uiguriske forfatterforeningen fortsetter å kjempe for kulturell bevaring og intellektuell frihet for marginaliserte stemmer i det globale litterære samfunnet

Introduksjon: Vokterne av det skrevne ord

I møte med en enestående kampanje for kulturell utslettelse og systemisk undertrykkelse, har **Den internasjonale uiguriske forfatterforeningen** (videre kjent som **Uigurisk PEN-senter**) vokst frem som et avgjørende fristed for det intellektuelle og åndelige livet til det uiguriske folket. Per tidlig i 2026 fortsetter foreningen å fungere som et globalt fyrtårn for marginaliserte stemmer, og kjemper for bevaring av en litterær tradisjon som er uløselig knyttet til den islamske identiteten i Øst-Turkestan. For det globale muslimske samfunnet (Ummah) er disse forfatternes kamp ikke bare en sekulær kamp for ytringsfrihet; det er en hellig plikt å beskytte *Adab* (raffinert kultur og litteratur) til et folk hvis språk og tro er under beleiring [Kilde](https://uyghurpen.org/about-us/).

En ny æra for lederskap og motstandskraft (2025–2026)

Året 2025 markerte et betydelig vendepunkt for foreningen. Den 16. april 2025 holdt Den internasjonale uiguriske forfatterforeningen sitt generalvalg i Almaty, Kasakhstan – en by som lenge har fungert som et kulturelt knutepunkt for den uiguriske diasporaen. Under denne forsamlingen ble **Aziz Isa Elkun**, en fremtredende London-basert poet og akademiker, enstemmig valgt som president for Uigurisk PEN-senter [Kilde](https://uyghurpen.org/news/uyghur-pen-centers-election-held-in-almaty/). Under Elkuns ledelse har foreningen intensivert arbeidet med å dokumentere skjebnen til fengslede intellektuelle, samtidig som de fostrer en ny generasjon forfattere i eksil.

Lederskiftet kom i en tid preget av dyp sorg og refleksjon. I januar 2026 kunngjorde foreningen bortgangen til **Abdureshid Haji Kerimi**, et grunnleggende medlem og en titan innen uigurisk litteratur, som døde i Stockholm i en alder av 83 år [Kilde](https://uyghurpen.org/news/condolence-statement/). Kerimis liv legemliggjorde den uiguriske åndens motstandskraft, og hans død har motivert foreningen til å fordoble sin forpliktelse til fedrelandets «evige stemme» – et tema som ble gjenspeilet i presentasjonen av romanen *Eternal Voice* av Talat Baki Mollahaji Oghli i juli 2025, som skildrer det uiguriske folkets historiske lidelser under kolonipolitikk [Kilde](https://uyghurpen.org/news/almaty-hosts-presentation-of-the-novel-eternal-voice/).

Litteratur som motstand: «Fengslede sjeler»

En av foreningens viktigste prestasjoner de siste månedene var utgivelsen av antologien ***Imprisoned Souls: Poems of Uyghur Prisoners in China*** i november 2025 [Kilde](https://azizisa.org/new-book-release-imprisoned-souls-poems-of-uyghur-prisoners-in-china/). Verket er samlet og oversatt av Aziz Isa Elkun, og bringer sammen versene til 25 poeter som har blitt forsvunnet eller dømt til langvarige fengselsstraffer. Disse diktene, som ofte er smuglet ut av interneringsleirer eller rekonstruert fra minnet av familiemedlemmer, fungerer som et rystende vitnesbyrd om det «kulturelle folkemordet» som finner sted i regionen.

Fra et islamsk perspektiv er disse diktene mer enn litteratur; de er en form for *Dhikr* (ihukommelse) og et rop om rettferdighet (*Haq*). Antologien inkluderer verk av poeter som har blitt målskiver spesifikt for sin bruk av det uiguriske språket og sine referanser til islamsk arv. FN-eksperter fremhevet denne urovekkende trenden i en uttalelse i oktober 2025, og bemerket at kulturelle uttrykk i økende grad behandles som en trussel mot nasjonal sikkerhet av kinesiske myndigheter [Kilde](https://www.ohchr.org/en/press-releases/2025/10/un-experts-urge-china-end-repression-uyghur-and-cultural-expression-minorities). Saken om **Yaxia’er Xiaohelaiti**, en låtskriver som ble dømt til tre år i 2024 for å «fremme ekstremisme» gjennom sin musikk, understreker kriminaliseringen av selve samfunnets sjel [Kilde](https://www.ohchr.org/en/press-releases/2025/10/un-experts-urge-china-end-repression-uyghur-and-cultural-expression-minorities).

Ummahens krise: Geopolitikk mot tro

Den internasjonale uiguriske forfatterforeningen opererer innenfor et komplekst og ofte skuffende geopolitisk landskap. I januar 2026 møtte en delegasjon fra **Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC)** høytstående kinesiske tjenestemenn i Beijing. Under dette møtet skal OIC-ledelsen ha bekreftet sin støtte til Kinas «kjerneinteresser» i Xinjiang, et trekk som raskt ble fordømt av Verdens uigurkongress og forfatterforeningen som et «dypt svik» mot millioner av muslimer [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-30-january-2026/).

Denne spenningen belyser en smertefull splittelse innad i Ummahen. Mens det muslimske grasrotsamfunnet og intellektuelle organer som IUWA streber etter å bevare den islamske karakteren i Øst-Turkestan – der moskeer blir omgjort til turistmål og Koranen blir «sinifisert» – forblir mange regjeringer i muslimske majoritetsland tause på grunn av økonomisk avhengighet. IUWAs arbeid i 2025 og 2026 har fokusert på å bygge bro over dette gapet ved å gå i dialog med religiøse og akademiske ledere i land som Indonesia og Tyrkia for å øke bevisstheten om «krigen mot troen» forkledd som terrorbekjempelse [Kilde](https://uyghurtimes.com/organization-in-focus-center-for-uyghur-studies-advances-global-advocacy-and-scholarship-in-2025/).

Transnasjonal undertrykkelse og den globale diasporaen

Foreningens oppdrag kompliseres ytterligere av den kinesiske statens rekkevidde utenfor egne grenser. Tidlig i 2026 kom det rapporter om intensivert «transnasjonal undertrykkelse» rettet mot uiguriske aktivister og forfattere i Frankrike og Storbritannia [Kilde](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france). Human Rights Watch dokumenterte tilfeller i januar 2026 der kinesiske tjenestemenn presset medlemmer av diasporaen til å spionere på sitt eget samfunn, spesielt rettet mot de som er involvert i kulturelt bevaringsarbeid [Kilde](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france).

Til tross for disse truslene har IUWA utvidet sitt digitale fotavtrykk. «Online Revitalisation Project», støttet av PEN International, har blitt et kritisk arkiv for uigurisk litteratur som har blitt forbudt eller brent i Kina [Kilde](https://uyghurpen.org/about-the-uyghur-pen-centre-online-revitalisation-project/). Ved å arkivere disse verkene sikrer foreningen at den språklige og åndelige arven til det uiguriske folket forblir ubrutt for fremtidige generasjoner, selv om det fysiske landskapet i deres hjemland blir radikalt endret.

Konklusjon: Den uovervinnelige ånd

Når vi beveger oss gjennom 2026, står Den internasjonale uiguriske forfatterforeningen som et vitnesbyrd om det skrevne ordets makt over undertrykkelsens tyngde. Gjennom utgivelsen av nye antologier, valget av et dedikert lederskap og den utrettelige innsatsen for fengslede lærde som **Rahile Dawut** og **Perhat Tursun**, fortsetter foreningen å kjempe for den intellektuelle friheten til et folk som nekter å bli brakt til taushet [Kilde](https://www.channeldraw.org/2025/08/21/voices-under-siege-the-struggle-of-uyghur-writers-and-poets-in-xinjiang/). For det globale samfunnet, og spesielt for Ummahen, er IUWAs arbeid en påminnelse om at selv om imperier kan forsøke å slette historien, er sannheten – bevart i de lærdes blekk og martyrenes blod – til syvende og sist uovervinnelig.