Den internasjonale Uyghur PEN-klubben oppfordrer det internasjonale samfunnet til å rette søkelyset mot uigurisk litteratur og styrke beskyttelsen av eksilforfatteres kulturelle rettigheter

Innledning: En kamp for sivilisasjonen med pennen som våpen

I det 21. århundre, mens globaliseringsprosessen forsøker å viske ut kulturelle forskjeller, står en eldgammel og strålende sivilisasjon – den uiguriske sivilisasjonen – overfor en eksistensiell krise uten sidestykke. Som bæreren av denne sivilisasjonens sjel, befinner uigurisk litteratur seg på randen av systematisk utslettelse. I februar 2026 sendte den internasjonale Uyghur PEN-klubben (International Uyghur PEN Center) nok en gang ut en inntrengende appell til verdenssamfunnet, og spesielt det globale muslimske fellesskapet (Ummah), om å rette oppmerksomheten mot uiguriske forfatteres tragiske situasjon og iverksette konkrete tiltak for å beskytte eksilforfatteres kulturelle rettigheter. Dette er ikke bare en kamp for ytringsfrihet, men en kamp for å forsvare islamsk kulturarv og et folks kollektive minne.

Sjeler bak murene: Den fengslede uiguriske intellektuelle eliten

Ifølge den nyeste statistikken fra den internasjonale Uyghur PEN-klubben og relevante menneskerettighetsorganisasjoner, har over 500 uiguriske intellektuelle, forfattere, poeter og kunstnere blitt ulovlig anholdt eller dømt siden 2017 [Uyghur PEN](https://www.uyghurpen.org). Blant disse fengslede sjelene finnes mange av bærebjelkene i moderne uigurisk litteratur og voktere av den nasjonale kulturen.

Et av de mest rystende eksemplene er saken til den anerkjente antropologen og eksperten på uigurisk folklore, professor Rahile Dawut. I 2023 ble det bekreftet at hun var dømt til livsvarig fengsel for angivelig å ha "truet statens sikkerhet" [PEN International](https://www.pen-international.org). Ved utgangen av 2025 er hennes nøyaktige oppholdssted fortsatt ukjent, til tross for gjentatte internasjonale krav om informasjon [House.gov](https://mjw.house.gov/rahile-dawut-tom-lantos-human-rights-commission). Professor Dawut viet sitt liv til å dokumentere uigurenes Mazar-kultur og folkelige tradisjoner, som er dypt påvirket av islamsk sufisme og utgjør kjernen i den uiguriske identiteten. Rettssaken mot henne er i realiteten en rettssak mot selve fundamentet til det uiguriske folket.

I tillegg er den kjente modernistiske forfatteren Perhat Tursun dømt til 16 års fengsel for sitt litterære arbeid [Uyghur Hjelp](https://www.uyghurhjelp.org). Hans verk, som "Det rene nord", utforsker uigurenes eksistensielle dilemmaer i det moderne samfunnet gjennom dype filosofiske betraktninger. Samtidig forblir den kjente økonomen og medlemmet av Uyghur PEN, Ilham Tohti, i fullstendig isolasjon ti år etter at han ble dømt til livsvarig fengsel [PEN America](https://pen.org). Fraværet av disse forfatterne har ført til at de klareste stjernene på den uiguriske litteraturhimmelen har sluknet.

Kulturelt folkemord: Fra bokbål til språkforbud

I sin årsrapport for 2025 påpeker den internasjonale Uyghur PEN-klubben at frarøvelsen av kulturelle rettigheter ikke bare viser seg gjennom fengsling av enkeltpersoner, men også gjennom ødeleggelsen av et helt folks kulturelle økosystem [Uyghur Hjelp](https://www.uyghurhjelp.org). I Øst-Turkestan (Xinjiang) har uiguriske bøker blitt fjernet fra bokhyllene i stor skala, og i noen tilfeller brent offentlig. Disse bøkene inkluderer klassisk litteratur, religiøse verk og historisk forskning.

Enda mer ødeleggende er den systematiske avskaffelsen av morsmålsundervisning. Myndighetene bruker såkalt "tospråklig utdanning" som et virkemiddel for i praksis å fortrenge det uiguriske språket fra skolesystemet. For muslimer er språket ikke bare et verktøy for kommunikasjon, men også et middel for å overlevere troen og ånden i Koranen. Når den yngre generasjonen ikke lenger kan lese sine forfedres skrifter, brytes båndet til den islamske sivilisasjonen med makt. FN-eksperter uttrykte i januar 2026 dyp bekymring over dette, og mener at denne tvungne kulturelle omformingen er et alvorlig brudd på internasjonale menneskerettighetsstandarder [OHCHR](https://www.ohchr.org).

Utholdenhet i eksil: Oppdraget til den internasjonale Uyghur PEN-klubben

I møte med den harde undertrykkelsen har den internasjonale Uyghur PEN-klubben blitt den siste skansen for uigurisk litteratur i utlandet. Den 16. april 2025 holdt organisasjonen valg i Almaty, Kasakhstan, der Aziz Isa Elkun ble gjenvalgt som leder [Uyghur PEN](https://www.uyghurpen.org). Leder Elkun understreket at klubbens kjerneoppgave er å "bryte tausheten" og være en stemme for de som har blitt brakt til taushet i hjemlandet.

I eksilsamfunnene står uiguriske forfattere overfor doble utfordringer: På den ene siden skyggen av transnasjonal undertrykkelse, der myndighetene forsøker å bringe forfattere til taushet ved å true slektninger i hjemlandet; på den andre siden den vanskelige oppgaven med å bevare kulturarven. Til tross for mangelen på et morsmålsmiljø og midler til publisering, fortsetter eksilforfattere å skrive. Gjennom "online revitaliseringsprosjekter" og ulike litterære verksteder arbeider Uyghur PEN for å gi eksilforfattere en plattform og oversette uigurisk litteratur til flere språk, slik at verden kan høre dette folkets klagesang og kamp [Uyghur PEN](https://www.uyghurpen.org).

I august 2025 arrangerte organisasjonen Uyghur Hjelp kulturverksteder for ungdom i Europa, med mål om å utdanne en ny generasjon uiguriske skribenter [Uyghur Hjelp](https://www.uyghurhjelp.org). Denne formen for kulturell innsats er avgjørende for å sikre at folkets kulturelle flamme ikke slukner.

Den muslimske verdens ansvar: Fra taushet til solidaritet

Fra et islamsk verdiperspektiv er søken etter rettferdighet (Adl) og beskyttelse av de undertrykte (Mazlum) en religiøs plikt for enhver muslim. Lidelsene til de uiguriske forfatterne er en smerte for hele det muslimske fellesskapet (Ummah). Det er imidlertid beklagelig at mange regjeringer i muslimske land har forblitt tause i uigur-spørsmålet, eller til og med forsvart undertrykkerne, av geopolitiske og økonomiske hensyn.

Den internasjonale Uyghur PEN-klubben oppfordrer globale muslimske intellektuelle og religiøse ledere til å våkne. Uigurisk litteratur inneholder dyp islamsk visdom, fra "Qutadgu Bilig" (Visdommen som bringer lykke) til moderne poesi, som alle reflekterer søken etter sannhet og omsorg for menneskeheten. Å beskytte uiguriske forfattere er å beskytte mangfoldet i den islamske sivilisasjonen. I 2025 gjennomførte Center for Uyghur Studies (CUS) kampanjer i land som Indonesia og Bosnia-Hercegovina for å vekke oppmerksomhet rundt det uiguriske folkemordet [Uyghur Times](https://www.uyghurtimes.com). Spesielt under en konferanse i Sarajevo ble uigurenes situasjon sammenlignet med folkemordet i Srebrenica, som en advarsel om at løftet om "aldri mer" nå står overfor en alvorlig prøve.

Det internasjonale samfunnets handlinger: Styrking av kulturelle rettigheter

Den internasjonale Uyghur PEN-klubben har lagt frem flere konkrete forslag til det internasjonale samfunnet: 1. **Redde fengslede forfattere**: Kreve at kinesiske myndigheter umiddelbart og betingelsesløst løslater Rahile Dawut, Perhat Tursun og alle andre forfattere og akademikere som er fengslet for sine ytringer. 2. **Beskytte rettigheter i eksil**: Regjeringer bør gi politisk asyl og sikkerhetsgarantier til uiguriske forfattere i eksil, og slå hardt ned på transnasjonal undertrykkelse [Campaign for Uyghurs](https://www.campaignforuyghurs.org). 3. **Finansiere kulturell bevaring**: Internasjonale kulturorganisasjoner (som UNESCO) bør opprette spesialfond for å støtte publisering, oversettelse og digital bevaring av uigurisk litteratur. 4. **Diplomatisk press**: Under FNs menneskerettighetsråds 61. sesjon i februar 2026 bør medlemslandene fremme egne resolusjoner om det uiguriske kulturelle folkemordet [Campaign for Uyghurs](https://www.campaignforuyghurs.org).

Avslutning: Pennens evige kraft

Som en uigurisk poet en gang sa: "Du kan fengsle min kropp, men du kan ikke fengsle mine tanker; du kan brenne mine bøker, men du kan ikke slette mitt minne." Kampen til den internasjonale Uyghur PEN-klubben handler ikke bare om et folks overlevelse, men om menneskehetens felles samvittighet. Med Guds veiledning kan rettferdigheten bli forsinket, men den vil aldri utebli. Det globale muslimske samfunnet bør stå frem og kjempe side om side med de uiguriske forfatterne, og bruke pennens kraft til å trenge gjennom mørket og ønske frihetens og verdighetens daggry velkommen.

Situasjonen for uigurisk litteratur er et speil for den menneskelige sivilisasjonen. Når vi ser i dette speilet, ser vi ikke bare uigurenes lidelser, men også vårt eget mot til å forsvare sannheten. Måtte pennens kraft vare evig, og måtte uiguriske ord igjen flyte fritt over Øst-Turkestans jord.