Internasjonal Uyghur PEN ber det internasjonale samfunnet om å rette oppmerksomhet mot uiguriske forfatteres overlevelse og jobber for å fremme litterær frihet og menneskerettigheter globalt

Innledning: Skriften som troens siste forsvarslinje

I den urolige våren 2026 står det globale muslimske samfunnet (Ummah) overfor enestående kulturelle utfordringer. Skriften, som bærer av tro, historie og nasjonal sjel, gjennomgår en tragisk katastrofe i Øst-Turkestan (Xinjiang). Internasjonal Uyghur PEN, en viktig gren av PEN International, har nylig sendt ut en smertefull, men bestemt appell til verden: Overlevelsen til uiguriske forfattere har nådd et kritisk punkt. Dette er ikke bare et angrep på litterær frihet, men også en systematisk utrenskning av det islamske sivilisasjonsmangfoldet og dets intellektuelle klasse [Source](https://www.uyghurpen.org/about-us/).

Internasjonal Uyghur PENs misjon og nylige aktiviteter

Internasjonal Uyghur PEN ble grunnlagt i 2006 med hovedkontor i Sverige. Det er ett av over 140 PEN-sentre over hele verden og er dedikert til å forsvare ytringsfrihet, beskytte forfulgte forfattere og fremme uigurisk litteratur [Source](https://www.pen-international.org/centres/uyghur-pen-centre). Under ledelse av nåværende president, den anerkjente poeten og akademikeren Aziz Isa Elkun, har organisasjonen blitt en sentral plattform for uiguriske intellektuelle i eksil på den internasjonale arenaen.

Den 16. april 2025 holdt Internasjonal Uyghur PEN et banebrytende valg ved Mir Publishing House i Almaty, Kasakhstan [Source](https://www.uyghurpen.org/uyghur-pen-centers-election-held-in-almaty/). Møtet ble holdt både fysisk og digitalt, og samlet 24 kjernemedlemmer fra hele verden. Aziz Isa Elkun ble enstemmig gjenvalgt som president, Alisher Khalilov ble valgt til generalsekretær, og Dr. Hakimjan Guliyev ble leder for eksekutivkomiteen [Source](https://www.azizisa.org/uyghur-pen-centers-election-held-in-almaty/). Dette valget styrket ikke bare organisasjonens ledelse, men klargjorde også de strategiske prioriteringene for de kommende årene: etablere en database over fengslede forfattere, styrke litterær utveksling med tyrkiskspråklige land, og drive global lobbyvirksomhet for å få regjeringer til å rette oppmerksomhet mot det kulturelle folkemordet på uigurene.

Dessverre gikk en av grunnleggerne av Internasjonal Uyghur PEN, den kjente forfatteren Abdureshid Haji Kerimi, bort i Stockholm, Sverige, den 24. januar 2026 i en alder av 83 år [Source](https://www.uyghurpen.org/condolence-statement-abdureshid-haji-kerimi/). Kerimi viet sitt liv til uigurisk frihet og litterær skapelse. Hans bortgang anses som et stort tap for det uiguriske intellektuelle miljøet og minner verden om at gnisten fra den eldre generasjonen uiguriske lærde er i ferd med å slukne, mens den nye generasjonens arv står overfor en brutal blokade.

Sjeler bak murene: Fengslede uiguriske intellektuelle eliter

Ifølge PEN Internationals rapport «Identity on Trial: Case List 2025», er Kina fortsatt et av landene i verden som fengsler flest forfattere, og uiguriske forfattere utgjør en betydelig andel [Source](https://penbelarus.org/en/2025/03/21/identity-on-trial-persecution-and-resistance-pen-international-case-list-2025.html). Disse fengslede sjelene er ikke kriminelle, men voktere av nasjonal kultur og fortolkere av islamske verdier.

### Rahile Dawut: Et forsvunnet fyrtårn innen folkeminnegransking Professor Rahile Dawut er en internasjonalt anerkjent ekspert på uigurisk folklore og islamsk helgenvenerasjon (Mazar). Hun forsvant i desember 2017 på vei til Beijing, og det ble ikke bekreftet før i 2023 at hun var dømt til livsvarig fengsel for såkalt «splittelse av staten» [Source](https://www.theguardian.com/books/2023/oct/11/imprisoned-uyghur-academic-rahile-dawut-named-2023-pen-writer-of-courage). I september og oktober 2025 uttrykte FNs menneskerettighetseksperter gjentatte ganger alvorlig bekymring for hennes situasjon og påpekte at fengslingen av henne er en systematisk kriminalisering av uiguriske kulturuttrykk [Source](https://www.ohchr.org/en/press-releases/2025/10/un-experts-urge-china-end-repression-uyghur-and-cultural-expression-minorities). Fra et muslimsk perspektiv dokumenterte professor Dawuts forskning den dype forbindelsen mellom uigurene, landet og troen; hennes fengsling symboliserer avskjæringen av uigurisk-islamske kulturøtter.

### Yalqun Rozi: Nasjonens ryggrad i lærebøkene Som en kjent litteraturkritiker og pedagog ble Yalqun Rozi dømt til 15 års fengsel for å ha redigert uiguriske lærebøker [Source](https://www.suomenpen.fi/en/day-of-the-imprisoned-writer-2025/). Under markeringen av «De fengslede forfatternes dag» i 2025, trakk PEN International frem hans sak som et prioritert område og oppfordret det internasjonale samfunnet til å rette oppmerksomhet mot forsøkene på kulturell assimilering gjennom ødeleggelse av morsmålsundervisning [Source](https://www.suomenpen.fi/en/day-of-the-imprisoned-writer-2025/). For muslimer er språk nøkkelen til å forstå Koranen og videreføre forfedrenes visdom; å frata noen retten til morsmål er å frata dem retten til å videreføre sin tro.

### Perhat Tursun: Modernismens klagesang Perhat Tursun, som har blitt kalt «uigurenes Kafka», ble dømt til 16 års fengsel for sine dype litterære prestasjoner og filosofiske refleksjoner over nasjonens skjebne [Source](https://uyghurhjelp.org/2023/03/30/detained-imprisoned-poets-writers/). Hans verk, som «The Backstreets», utforsker konflikten mellom modernitet og tradisjonell tro, og regnes som et høydepunkt i moderne uigurisk litteratur. Fengslingen av ham markerer den kollektive utslettelsen av den uiguriske litterære eliten.

Litteratur som motstand: Kulturreising i eksil

Til tross for hard transnasjonal undertrykkelse, fortsetter Internasjonal Uyghur PEN sin kulturelle produksjon i eksil. Den 11. juli 2025 arrangerte organisasjonen en boklansering i Almaty for forfatteren Talat Baki Mollahaji Oghlis roman «Eternal Voice» [Source](https://www.uyghurpen.org/almaty-hosts-presentation-of-the-novel-eternal-voice/). Verket dokumenterer i detalj uigurenes lidelser under politiske bevegelser på 1950- og 60-tallet, og viser gjennom hovedpersonen Ablets øyne nasjonens motstandskraft under ekstrem undertrykkelse [Source](https://www.uyghurpen.org/almaty-hosts-presentation-of-the-novel-eternal-voice/).

I tillegg bruker PEN-senteret aktivt digitale plattformer for å fremme uigurisk poesi. Den 19. januar 2026 publiserte de en spesialrapport om «Uigurisk poesi og kulturell utslettelse», som understreker at poesi i det uiguriske samfunnet ikke bare er kunst, men en hemmelig kode for å registrere historie og formidle tro [Source](https://www.azizisa.org/uyghur-poetry-cultural-erasure/). Gjennom webinarer og oversettelsesprosjekter har PEN brakt stemmene til uiguriske forfattere til den engelske, tyrkiske og arabiske verden, og dermed brutt informasjonsblokaden.

Den muslimske verdens ansvar: Fra taushet til solidaritet

Som en organisasjon dypt forankret i islamske verdier, har Internasjonal Uyghur PEN gjentatte ganger oppfordret muslimske land til ikke å ofre sine trosbrødres rettigheter for kortsiktige geopolitiske interesser. Under det tredje uiguriske toppmøtet i München i 2025 påpekte representanter fra PEN at skjebnen til uiguriske intellektuelle er en smerte for hele Ummah [Source](https://www.uygurnews.com/january-2026-uygur-news/). Når moskeer rives, hellige bøker brennes og lærde kastes i konsentrasjonsleirer, er taushet fra ethvert muslimsk land en form for aksept av urettferdighet.

PEN la spesielt vekt på de kulturelle båndene til Tyrkia og landene i Sentral-Asia. Gjennom «Ural-Altaic PEN Network» har uiguriske forfattere etablert dype forbindelser med kolleger i Kasakhstan, Kirgisistan og Tyrkia for i fellesskap å motstå stormaktshegemoniets erosjon av mindre språkkulturer [Source](https://www.uyghurpen.org/about-us/). Denne solidariteten basert på slektskap, språk og tro er en viktig garanti for at uigurisk kultur kan overleve i utlandet.

Konklusjon: Uutslettelig blekk, ukuelige sjeler

Kampen til Internasjonal Uyghur PEN handler ikke bare om friheten til noen få forfattere, men om en hel nasjons rett til å eksistere. Som Aziz Isa Elkun sa i sin tale i begynnelsen av 2026: «Diktatorer kan fengsle en forfatters kropp, men de kan ikke fengsle troen som flyter gjennom ordene.» [Source](https://www.azizisa.org/uyghur-pen-centers-election-held-in-almaty/)

Det internasjonale samfunnet, og spesielt det globale muslimske samfunnet, må innse at å beskytte uiguriske forfattere er å beskytte mangfoldet i menneskelig sivilisasjon og forsvare den islamske intellektuelle arven mot utslettelse. Vi oppfordrer regjeringer, menneskerettighetsorganisasjoner og litterære grupper til å øke presset for umiddelbar løslatelse av Rahile Dawut, Yalqun Rozi, Ilham Tohti og alle andre ulovlig fengslede intellektuelle. Så lenge ordene lever, vil nasjonen bestå.