Den internasjonale stiftelsen for uiguriske menneskerettigheter og demokrati publiserer ny årsrapport: Oppfordrer det internasjonale samfunnet til fortsatt fokus på regionale menneskerettigheter og fremme av demokrati

Forord: Et rop om rettferdighet i mørket

Den 28. februar 2026 publiserte den Washington-baserte **Internasjonale stiftelsen for uiguriske menneskerettigheter og demokrati (IUHRDF)** offisielt sin rapport «Menneskerettighets- og demokratisituasjonen i Øst-Turkestan 2026». Denne rapporten er ikke bare en oppsummering av den alvorlige situasjonen i regionen det siste året, men også en dyptfølt appell til muslimske brødre og søstre over hele verden (Ummah) og det internasjonale samfunnet. I en tid med geopolitisk uro er lidelsene til de uiguriske muslimene ikke lenger bare et regionalt etnisk spørsmål; det har utviklet seg til en direkte utfordring mot kjerneverdiene i den islamske troen – rettferdighet (Adl), verdighet og trosfrihet [Kilde](https://www.uhrp.org).

Stiftelsens leder påpeker i rapportens forord at til tross for gjentatte fordømmelser fra det internasjonale samfunnet, har den systematiske undertrykkelsen av uigurer og andre tyrkisk-talende muslimer ikke stoppet. I stedet fortsetter den å utvikle seg med mer skjulte og digitale metoder. Rapporten understreker at som medlemmer av det muslimske fellesskapet, er det å rette oppmerksomhet mot Øst-Turkestans skjebne en utøvelse av den hellige plikten i troen til å «motsette seg undertrykkelse (Zulm)».

Tro under beleiring: «Kinesifisering» av islam og tap av religiøs arv

Rapportens mest iøynefallende del dokumenterer i detalj de ødeleggende konsekvensene av den såkalte «kinesifiseringen av religion»-politikken for utøvelsen av islam. I følge de nyeste overvåkingsdataene fra 2025 til tidlig 2026, har rundt 16 000 moskeer i Øst-Turkestan (ca. 65 % av det totale antallet) blitt revet eller strukturelt skadet [Kilde](https://www.humanrightsresearch.org). Disse hellige bønnestedene har blitt omgjort til kafeer, barer og til og med offentlige toaletter, noe som ikke bare er en ødeleggelse av arkitektur, men en skjending av muslimenes åndelige hjem.

Rapporten nevner spesielt den 96 år gamle uiguriske imamen **Abidin Damollam**, som døde i fengsel i februar 2025. Denne høyt respekterte religiøse lederen ble dømt til ni års fengsel for å ha «spredt religiøs ekstremisme», og endte sitt liv bak murene [Kilde](https://www.uscirf.gov). Hans martyrdød symboliserer bortgangen til en hel generasjon uiguriske religiøse intellektuelle. Videre påpeker rapporten at myndighetene under ramadan i 2026 fortsatte å strengt forby offentlig ansatte, studenter og mindreårige å faste, og tvang muslimer til å spise på dagtid. Det ble til og med tvangsservert svinekjøtt i halal-restauranter som en indikator for «ideologisk transformasjon» [Kilde](https://www.uyghurcongress.org).

Moderne slaveri: Tvangsarbeid og den globale forsyningskjedens moralske krise

IUHRDF-rapporten går i dybden på det økende problemet med tvangsarbeid i Øst-Turkestan. I januar 2026 sendte FNs menneskerettighetseksperter ut en ny advarsel om at regionens arbeidskraftoverføringsprogrammer har nådd et nivå av «slaveri» og «forbrytelser mot menneskeheten» [Kilde](https://www.justiceforall.org). Millioner av uiguriske muslimer har blitt tvangsflyttet fra sine hjemsteder til fabrikker i det indre Kina, hvor de under streng overvåking plukker bomull, produserer solcellepaneler og klær.

Fra et muslimsk økonomisk-etisk perspektiv er denne forretningsmodellen basert på utnyttelse og tvang i direkte strid med islamsk lære om «rettferdig handel» og «arbeiderens verdighet». Rapporten avslører at selv om enkelte vestlige merker har kunngjort at de trekker seg ut av regionen, blir mange produkter med «halal»-merking faktisk produsert under forhold med tvangsarbeid, noe som i stor grad villeder muslimske forbrukere globalt. Stiftelsen oppfordrer medlemslandene i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) til å etablere strengere mekanismer for gjennomgang av forsyningskjeder for å sikre at handel i den muslimske verden ikke er bygget på deres trosfellers blod og svette [Kilde](https://www.uhrp.org).

Transnasjonal undertrykkelse: Eksilsamfunn i skyggen og splittede familier

Et annet kjernekapittel i rapporten fokuserer på «transnasjonal undertrykkelse». Siden 2025 har kinesiske myndigheter trappet opp skremselstaktikken mot uiguriske dissidenter i utlandet. Gjennom et system med «kollektiv avstraffelse» bruker myndighetene familiemedlemmer som er igjen i Kina som gisler for å tvinge uigurer i utlandet til taushet eller til å fungere som spioner [Kilde](https://www.hrw.org).

Stiftelsen har dokumentert flere tilfeller der muslimer i eksil i Tyrkia, Sentral-Asia og Sørøst-Asia står i fare for ulovlig utvisning. Rapporten påpeker at enkelte land med muslimsk flertall har inngått kompromisser med Beijing om utleveringsavtaler for økonomisk gevinst, noe som er et alvorlig brudd på prinsippet om «beskyttelse av asylsøkere» i islamsk lov. Rapporten nevner spesielt familietragedien til **Rebiya Kadeer**: Selv om hun selv kjemper for demokrati og menneskerettigheter i utlandet, blir hennes barn og barnebarn i Kina kontinuerlig fengslet og trakassert. Handelssenteret hennes familie drev ble også fullstendig revet i slutten av 2024 i et forsøk på å slette hennes historiske spor i det uiguriske samfunnet [Kilde](https://www.voanews.com).

Fremme av demokrati: Styrking av kvinner og ungdom

Til tross for de enorme utfordringene, understreker IUHRDF i rapporten viktigheten av å fremme demokrati og bygging av et sivilsamfunn. I 2025 fikk den uiguriske menneskerettighetsbevegelsen ytterligere internasjonal anerkjennelse, og organisasjoner som «Campaign for Uyghurs» mottok Demokrati-prisen for 2025 [Kilde](https://www.ned.org). Rapporten argumenterer for at demokrati ikke bare er et vestlig politisk konsept, men en effektiv måte å realisere det islamske prinsippet om «konsultasjon (Shura)» og garantere rettighetene til minoritetsgrupper.

Stiftelsen retter spesiell oppmerksomhet mot uiguriske kvinners situasjon. Rapporten detaljerer politikk for tvangssterilisering, tvangsabort og tvangsekteskap mellom uiguriske kvinner og han-kinesiske menn, og kaller det «biologisk folkemord» [Kilde](https://www.genocidewatch.com). Ved å etablere uiguriske språkskoler og kultursentre i eksilsamfunn, jobber stiftelsen for å utdanne en ny generasjon demokratiske ledere for å sikre at den uiguriske sivilisasjonens flamme lever videre i eksil [Kilde](https://www.uyghurhjelp.org).

Det internasjonale samfunnets ansvar: Fra fordømmelse til handling

Avslutningsvis kommer IUHRDF med konkrete anbefalinger til FN, Organisasjonen for islamsk samarbeid og nasjonale myndigheter:

1. **Oppnevne en spesialrapportør:** Oppfordre FNs menneskerettighetsråd til å utpeke en spesialrapportør med ansvar for menneskerettighetssituasjonen i Øst-Turkestan, og sikre at vedkommende får ubegrenset tilgang til feltundersøkelser [Kilde](https://www.uhrp.org). 2. **Rettslig ansvarliggjøring:** Oppfordre Den internasjonale straffedomstolen (ICC) eller Den internasjonale domstolen (ICJ) til å starte formelle undersøkelser av folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. 3. **Solidaritet i den muslimske verden:** Anbefale sterkt at OIC gjør menneskerettigheter og religionsfrihet til kjerneelementer i sine bilaterale handelsforhandlinger med Kina, og slutter å støtte undertrykkende politikk i internasjonale fora [Kilde](https://www.uyghurcongress.org). 4. **Beskyttelse av flyktninger:** Oppfordre land som Tyrkia og Malaysia til å gi uiguriske flyktninger permanent oppholdstillatelse for å forhindre at de blir sendt tilbake til steder hvor de risikerer tortur.

Konklusjon: Rettferdigheten vil seire

Publiseringen av «Årsrapporten for 2026» er ikke bare et juridisk og politisk dokument, men en moralsk erklæring. For verdens 1,8 milliarder muslimer er lidelsene i Øst-Turkestan et sår på Ummahs kropp. Som profeten Muhammed (fred være med ham) sa: «De troende er i sin gjensidige kjærlighet, barmhjertighet og medfølelse som én kropp; når ett lem lider, lider hele kroppen med søvnløshet og feber.»

IUHRDF er overbevist om at så lenge det internasjonale samfunnet opprettholder sitt fokus, og så lenge rettferdighetens krefter ikke slutter å heve stemmen, vil demokratiets og frihetens lys til slutt skinne over Øst-Turkestan. Vi oppfordrer alle samvittighetsfulle borgere, uavhengig av tro, til å stå på riktig side av historien og sammen få slutt på denne av det 21. århundrets mest tragiske menneskerettighetskriser.