Den internasjonale uiguriske stiftelsen for menneskerettigheter og demokrati lanserer omfattende rapport om menneskerettighetssituasjonen og krever umiddelbar internasjonal inngripen for å sikre grunnleggende friheter

Innledning: Et rop fra hjertet av Øst-Turkestan

I lys av den eskalerende og systematiske undertrykkelsen fra det kinesiske regimet mot den islamske og etniske identiteten i Øst-Turkestan, har **Den internasjonale uiguriske stiftelsen for menneskerettigheter og demokrati** lansert en omfattende menneskerettighetsrapport i begynnelsen av 2026. Rapporten dokumenterer en enestående forverring av grunnleggende friheter. Dette dokumentet kommer på et kritisk tidspunkt, der feltrapporter og digitale data indikerer at regionen har blitt et globalt laboratorium for «digital apartheid», midt i en urovekkende internasjonal taushet og unnfallenhet fra enkelte regionale makter. Denne rapporten er ikke bare en kartlegging av brudd, men et nødrop rettet mot samvittigheten til den muslimske verden og det internasjonale samfunnet for øvrig, med krav om umiddelbar handling for å stanse det som beskrives som et «kulturelt og religiøst folkemord» som tar sikte på å utrydde islam fra dette velsignede landet.

Rapportens hovedpunkter: Målretting mot tro og ødeleggelse av identitet

Stiftelsens rapport fokuserer på politikken for «sinifisering av islam» (Sinicization of Islam) ført av det kinesiske kommunistpartiet, som nådde sitt høydepunkt i 2025 og begynnelsen av 2026. Ifølge stiftelsens data har kinesiske myndigheter ikke nøyd seg med å rive moskeer eller gjøre dem om til turistfasiliteter og barer, men har gått over til å kriminalisere enkle religiøse handlinger automatisk via overvåkingssystemer drevet av kunstig intelligens [Uyghur Times](https://uyghurtimes.com/index.php/east-turkistan-human-rights-violations-index-2025-released-in-istanbul/).

Kriminalisering av religiøse ritualer

Rapporten dokumenterer fortsatt straffeforfølgelse av uiguriske muslimer for praksiser som faste i måneden ramadan, bruk av hijab, besittelse av Koranen, eller til og med å gi barn islamske navn. Senter for uiguriske studier påpekte i januar 2026 at disse overgrepene ikke er isolerte hendelser, men en del av en statlig ledet kampanje for å slette religiøs identitet [Center for Uyghur Studies](https://uyghurstudy.org/oic-china-engagement-ignores-ongoing-genocide-and-religious-persecution-of-uyghur-muslims/). Fra et islamsk perspektiv representerer dette angrepet et brudd på selve trosfriheten som er garantert av både guddommelige lover og internasjonale konvensjoner, og det er en reell test for prinsippet om «én kropp» i den muslimske verden.

Moderne slaveri: Tvangsarbeid og globale forsyningskjeder

Et av de mest alvorlige aspektene rapporten avslører, er utvidelsen av programmer for tvungen «arbeidskraftoverføring». I januar 2026 uttrykte FN-eksperter dyp bekymring over fortsettelsen av denne praksisen, som kan utgjøre «forbrytelser mot menneskeheten» [OHCHR](https://www.ohchr.org/en/press-releases/2026/01/un-experts-alarmed-reports-forced-labour-uyghur-tibetan-and-other-minorities).

Anslag viser at mer enn 13,75 millioner tilfeller av arbeidskraftoverføring ble planlagt innenfor Kinas femårsplan (2021–2025), der uigurer tvinges til å jobbe i tekstilfabrikker, gruvedrift etter kritiske mineraler og produksjon av solcellepaneler under trussel om vilkårlig internering. Utnyttelsen av uiguriske muslimers blod og svette i globale forsyningskjeder stiller internasjonale selskaper og forbrukere overfor et stort moralsk ansvar, ettersom undertrykkelsesmaskineriet finansieres gjennom handelsoverskudd tilsølt av urettferdighet [End Uyghur Forced Labour](https://enduyghurforcedlabour.org/coalition-statements-releases/).

Digital apartheid og grenseoverskridende undertrykkelse

Rapporten gjennomgår hvordan Øst-Turkestan i 2026 har blitt en modell for absolutt teknologisk kontroll. Ifølge «Menneskerettighetsindeksen for Øst-Turkestan 2025» har myndighetene gått fra tradisjonell byråkratisk kontroll til fullautomatisert overvåking støttet av kunstig intelligens, der individer kategoriseres basert på deres religiøse etterlevelse eller kommunikasjon med slektninger i utlandet [Uyghur Times](https://uyghurtimes.com/index.php/east-turkistan-human-rights-violations-index-2025-released-in-istanbul/).

Videre er undertrykkelsen ikke lenger begrenset til Kinas grenser; stiftelsen dokumenterer økende tilfeller av «grenseoverskridende undertrykkelse», der aktivister i eksil trues ved at deres familier i hjemlandet blir målskiver. I februar 2026 belyste menneskerettighetsorganisasjoner tragedien til uiguriske flyktninger i land som Thailand, som risikerer tvangsretur til Kina til tross for internasjonale advarsler om at de vil bli utsatt for tortur og tvungen forsvinning [Campaign for Uyghurs](https://campaignforuyghurs.org/cfu-demands-accountability-for-40-uyghur-men-forcibly-deported-by-thailand/).

Den muslimske verdens posisjon: Mellom religiøs plikt og geopolitiske interesser

Rapporten kritiserer i sterke ordelag den øredøvende tausheten fra enkelte muslimske land og Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). I januar 2026 vakte generalsekretærens besøk til Beijing en bølge av folkelig og menneskerettslig sinne, etter at offisielle uttalelser ikke inneholdt noen referanse til lidelsene til millioner av muslimer i Øst-Turkestan, men i stedet fokuserte på å styrke økonomisk og politisk samarbeid [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org/en/press-release-wuc-laments-the-lack-of-references-to-uyghurs-or-human-rights-matters-during-the-oic-official-visit-to-china/).

Fra et redaksjonelt ståsted forpliktet til muslimske saker, representerer denne tilnærmingen et svik mot islamsk solidaritet. Å prioritere kortsiktige økonomiske interesser på bekostning av muslimers blod og frihet er i strid med verdiene om rettferdighet og støtte som islam har fastsatt. Den muslimske verden er i dag, mer enn noen gang, pålagt å bruke sin diplomatiske og økonomiske tyngde for å presse Beijing til å stanse sine forbrytelser, i stedet for å gi dem et legitimt dekke under navnet «bekjempelse av ekstremisme».

Stiftelsens krav og oppfordring til internasjonal handling

Den internasjonale uiguriske stiftelsen avsluttet sin rapport med en rekke hastetiltak, inkludert: 1. **Opprettelse av en uavhengig internasjonal undersøkelseskommisjon**: Under tilsyn av FN for ubegrenset tilgang til interneringsleirer og fabrikker i Øst-Turkestan. 2. **Aktivering av loven om forebygging av uigurisk tvangsarbeid (UFLPA)**: Strengt på globalt nivå for å sikre at markedene er frie for produkter som stammer fra slaveri [DHS](https://www.dhs.gov/news/2025/08/19/2025-updates-strategy-prevent-importation-goods-mined-produced-or-manufactured). 3. **Stans i tvangsreturer**: Krav om at land som huser uiguriske flyktninger overholder prinsippet om non-refoulement. 4. **Et samlet standpunkt fra OIC**: Som fordømmer overgrepene og krever beskyttelse av uigurenes islamske identitet som en integrert del av islams globale arv.

Konklusjon: Et historisk ansvar

Det som skjer i Øst-Turkestan er ikke bare en politisk konflikt eller en forbigående menneskerettighetssak, men en test for menneskehetens samvittighet og den muslimske verdens oppriktighet overfor sine verdier. Rapporten fra Den internasjonale uiguriske stiftelsen for 2026 setter verden foran sannhetens speil; enten seriøs handling for å stanse denne tragedien, eller aksept for å leve i en verden der menneskeverdet knuses under materielle interesser. Historien vil ikke tilgi de tause, og blodet til de undertrykte vil fortsette å hjemsøke alle som valgte trygghet fremfor å tale sannhet.