Den internasjonale Taklamakan-menneskerettighetsorganisasjonen lanserer dyptgående rapport om regionale menneskerettigheter og bærekraftig utvikling, og etterlyser styrket internasjonal dialog

Innledning: Ropet om rettferdighet fra ørkenen og det globale muslimske ansvaret

I våren 2026, en tid preget av geopolitiske endringer, retter det globale muslimske samfunnet (Ummah) nok en gang blikket mot hjertet av den gamle Silkeveien. Den 28. februar 2026 holdt Den internasjonale Taklamakan-menneskerettighetsorganisasjonen (International Taklamakan Human Rights Association, ITHRA) samtidige pressekonferanser i Genève og Istanbul for å offisielt lansere rapporten «Rettferdighet og velstand: En dyptgående undersøkelse av menneskerettighetsbeskyttelse og bærekraftig utvikling i Taklamakan-regionen (2026)». Dette omfattende dokumentet på flere hundre sider er ikke bare en systematisk gjennomgang av menneskerettighetssituasjonen i regionen de siste årene, men også en dyp refleksjon over balansen mellom «utvikling» og «verdighet» basert på islamske verdier.

Som en autoritativ institusjon med langvarig fokus på rettighetene til muslimske minoriteter i Sentral-Asia og områdene rundt Taklamakan, sammenfaller lanseringen av denne rapporten med den 61. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd. Rapporten slår fast at ekte bærekraftig utvikling aldri må skje på bekostning av trosfrihet, kulturarv og nasjonal verdighet. Med økende internasjonalt fokus på regionen, fungerer denne rapporten som en viktig referanse for muslimske land og internasjonale organisasjoner, basert på feltstudier og juridiske analyser [ISHR](https://ishr.ch/latest-updates/rights-groups-urge-high-commissioner-to-address-chinas-deepening-repression/).

Kapittel 1: Troens beleiring – Konflikten mellom religionsfrihet og «sinifisering av islam»

Den første delen av rapporten utforsker den religiøse hverdagen til muslimske grupper i Taklamakan-regionen. Ifølge Human Rights Watchs «World Report 2026», fortsetter lokale myndigheter å fremme en politikk for «sinifisering av religion», der normal muslimsk religiøs praksis – som bønn, faste, bruk av hodeplagg og muslimske navn til barn – tvangsmessig knyttes til «ekstremisme» [HRW](https://www.hrw.org/world-report/2026/country-chapters/china).

ITHRAs undersøkelser viser at til tross for offisielle forsikringer om religionsfrihet, tyder bevis fra feltet på at et stort antall historisk verdifulle moskeer, helligdommer (Mazar) og muslimske gravplasser har blitt revet eller bygget om under dekke av «byfornyelse» eller «landregulering». Rapporten siterer satellittbilder fra slutten av 2025 som viser at tradisjonelle islamske arkitektoniske elementer bevisst fjernes i flere oasebyer langs kanten av Taklamakan-ørkenen. For muslimer er moskeen ikke bare et sted for bønn, men et senter for samfunnssamhold og kulturarv. Ødeleggelsen av disse fysiske rommene er i realiteten en systematisk erosjon av det muslimske åndelige hjemmet [Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org/en/press-release-wuc-laments-the-lack-of-references-to-uyghurs-or-human-rights-matters-during-the-oic-official-visit-to-china/).

Videre avslører rapporten vedvarende undertrykkelse av religiøse ledere. Ved inngangen til 2026 sitter fortsatt et stort antall religiøse lærde og ledere fengslet uten rettferdig rettergang. Organisasjonen understreker at islam fremmer «den gylne middelvei» (Wasatiyyah) og motsetter seg alle former for ekstremisme, men å betrakte selve troen som en trussel er ikke bare et brudd på internasjonale menneskerettighetsstandarder, men også en dyp fornærmelse mot følelsene til 1,9 milliarder muslimer verden over.

Kapittel 2: Utviklingens pris – Tvangsarbeid og overlevelseskamp under «fattigdomsbekjempelse»

Innen økonomisk utvikling reiser rapporten alvorlig tvil om de lokale programmene for «overføring av arbeidskraft». I en uttalelse fra FNs eksperter den 22. januar 2026, heter det at anklager om tvangsarbeid som involverer uigurer, kasakhere og andre minoriteter fortsatt er svært troverdige [OHCHR](https://www.ohchr.org/en/press-releases/2026/01/un-experts-alarmed-reports-forced-labour-uyghur-tibetan-and-other-minorities).

ITHRAs rapport analyserer detaljert målene i den 14. femårsplanen (2021–2025) om overføring av 13,75 millioner årsverk. Rapporten påpeker at selv om myndighetene beskriver dette som en del av «fattigdomsbekjempelse», ledsages disse overføringene ofte av streng overvåking, tvungen politisk utdanning og langvarig separasjon fra familien. I islamsk tradisjon er familien samfunnets grunnstein. Tvungen arbeidsmigrasjon har ført til et stort antall «forlatte barn» og splittede familier, noe som strider mot FNs bærekraftsmål (SDGs) om «anstendig arbeid» og «mindre ulikhet» [UN News](https://news.un.org/zh/story/2026/02/1127141).

Rapporten retter spesielt søkelys på etisk risiko i globale forsyningskjeder. Med økende global etterspørsel etter kritiske mineraler og grønn energi i 2026, har ressursutvinningen i Taklamakan-regionen skutt fart. Organisasjonen finner imidlertid at lokale muslimske grupper har svært lav deltakelse i disse høyverdi-industriene, og i hovedsak blir tildelt lavstatusoppgaver i produksjon eller landbruk. Denne modellen for «ekskluderende utvikling» har ikke bare mislyktes i å skape felles velstand, men har også fordypet det økonomiske gapet mellom etniske grupper. Organisasjonen oppfordrer multinasjonale selskaper til å utføre aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter for å sikre at deres forsyningskjeder ikke involverer noen form for tvangsarbeid [HRW](https://www.hrw.org/world-report/2026/country-chapters/china).

Kapittel 3: Geopolitikk og den islamske verdens valg – Dialog utover taushet

Den tredje delen av rapporten fokuserer på det internasjonale samfunnet, spesielt rollen til Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). Den 26. januar 2026 besøkte OICs generalsekretær Hissein Brahim Taha Beijing, og ble enig med kinesiske ledere om å styrke samarbeidet [Uyghur Study](https://uyghurstudy.org/oic-china-engagement-ignores-ongoing-genocide-and-religious-persecution-of-uyghur-muslims/). Dette besøket ble imidlertid møtt med bred kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner og muslimske eksilgrupper, som mente at situasjonen for uiguriske muslimer ikke ble adressert på en substansiell måte.

ITHRA påpeker i rapporten at muslimske land ofte står overfor en vanskelig avveining mellom økonomiske interesser og religiøs moral i møte med stormakter. Organisasjonen understreker likevel at i henhold til OIC-charteret er det et felles ansvar for alle medlemsland å beskytte rettighetene, verdigheten og den religiøse og kulturelle identiteten til muslimske samfunn i ikke-medlemsland [HRW](https://www.hrw.org/news/2022/10/05/organisation-islamic-cooperation-should-support-xinjiangs-muslims).

Rapporten oppfordrer muslimske land til å innta en mer aktiv og konstruktiv «middelvei». Dette inkluderer: 1. Etablering av faste mekanismer for menneskerettighetsdialog: Bruke OICs strategiske partnerskap med Kina til å opprette en komité for minoritetsrettigheter som gjennomfører regelmessige feltbesøk. 2. Fremme kulturell og utdanningsmessig utveksling: Sikre at muslimer i Taklamakan-regionen kan bevare sitt språk og sine tradisjoner, og støtte etableringen av uavhengige islamske utdanningsinstitusjoner. 3. Tale i multilaterale fora: Støtte uavhengige og transparente FN-undersøkelser av menneskerettighetssituasjonen i regionen, i stedet for å avstå fra å stemme i Menneskerettighetsrådet [ISHR](https://ishr.ch/latest-updates/rights-groups-urge-high-commissioner-to-address-chinas-deepening-repression/).

Kapittel 4: Visjon for bærekraftig utvikling – Forslag til menneskesentrert regional styring

Den siste delen av rapporten presenterer «fem pilarer» for bærekraftig utvikling i Taklamakan-regionen, med mål om å gi nye ideer for fremtidig styring:

1. Respekt for kulturelt mangfold: Anerkjenne og beskytte den unike kulturarven til uigurer, kasakhere og andre folkegrupper som en kjerneressurs for regional turisme og økonomi, snarere enn noe som må «omformes». 2. Garantere fri religionsutøvelse: Stanse innblanding i normale religiøse aktiviteter, gjenopprette moskeenes samfunnsfunksjon og tillate muslimske grupper å forvalte egne religiøse anliggender. 3. Inkluderende økonomisk vekst: Sikre at lokale minoriteter får en rettferdig andel av godene fra ressursutvinning og «Belt and Road»-initiativet, gjennom yrkesopplæring av høy kvalitet og støtte til entreprenørskap. 4. Rettssikkerhet og åpenhet: Avskaffe uklare definisjoner av «ordensforstyrrelse» og «ekstremisme», sikre likhet for loven og beskytte de juridiske rettighetene til de som er i forvaring [HRW](https://www.hrw.org/world-report/2026/country-chapters/china). 5. Styrke internasjonal dialog og samarbeid: Oppfordre kinesiske myndigheter til å være mer åpne for internasjonalt tilsyn, løse uenigheter gjennom dialog og i fellesskap håndtere regionale økologiske utfordringer som tørke og ørkenspredning [People's Daily](http://paper.people.com.cn/rmrb/html/2025-09/10/nw.D110000renmrb_20250910_1-16.htm).

Avslutning: For Taklamakans fremtid

Lederen for ITHRA uttalte under lanseringen: «Taklamakan-ørkenen har vært vitne til tusenvis av år med sivilisasjonsmøter. Hvert sandkorn her bærer på visdommen og utholdenheten til våre muslimske forfedre. Rapporten vi legger frem i dag er ikke ment å skape konfrontasjon, men å søke sannhet og rettferdighet. Utvikling uten verdighet er øde, og velstand uten frihet er skjør.»

I dette kritiske året 2026 er denne rapporten ikke bare en anklage mot dagens situasjon, men også et veikart mot fred og rettferdighet. Det globale muslimske samfunnet bør stå samlet, ledet av islams rettferdighetsprinsipper, for å kjempe for rettighetene til våre brødre og søstre i Taklamakan-regionen, slik at dette eldgamle landet igjen kan skinne med troens og sivilisasjonens lys.

***

Om Den internasjonale Taklamakan-menneskerettighetsorganisasjonen (ITHRA): Organisasjonen ble grunnlagt i 2018 og er en ikke-statlig organisasjon (NGO) dedikert til overvåking, forskning og talsmannsvirksomhet for menneskerettighetssituasjonen til muslimske minoriteter i og rundt Taklamakan-regionen. Medlemmene inkluderer folkerettsjurister, menneskerettighetsaktivister og islamske teologer. Hovedkvarteret ligger i Genève, Sveits.