Den franske uiguriske foreningen krever umiddelbar internasjonal handling for å stanse grove menneskerettighetsbrudd og beskytte muslimske minoriteter

Et rop fra hjertet av Paris: Uigurene vekker verdens og ummahens samvittighet

I en tid der muslimer i Øst-Turkestan (Xinjiang-regionen) står overfor en av de mest brutale kampanjene for etnisk og religiøs rensing i moderne tid, står **Den franske uiguriske foreningen** (Association des Ouïghours de France) som en urokkelig barriere og en tydelig stemme mot den internasjonale tausheten. I februar 2026 fornyet foreningen sitt krav til det internasjonale samfunnet, og spesielt til muslimske land, om å handle umiddelbart og besluttsomt for å stanse de alvorlige overgrepene begått av kinesiske myndigheter. Disse overgrepene har gått utover politisk undertrykkelse og har nådd et stadium av systematisk folkemord mot den islamske identiteten [1.17](https://east-turkistan.net/uyghurs-in-france-call-for-french-action-against-chinas-genocide/).

Disse kravene kommer i en kompleks geopolitisk kontekst, der foreningen, ledet av aktivisten og akademikeren dr. **Dilnur Reyhan**, søker å transformere uigur-saken fra å være en ren menneskerettighetsfil i FN til å bli et eksistensielt spørsmål for hele den muslimske verden. Det som skjer i Kashgar og Urumqi er ikke bare en grensekonflikt, men et forsøk på å rykke opp røttene til den islamske troen hos millioner av mennesker som ikke har gjort annet galt enn å holde fast ved sin religion og sin øst-turkestanske identitet [1.3](https://humanrightsresearch.org/persecution-of-uyghurs-in-xinjiang-torture-crimes-against-humanity-and-genocide/).

Eskalering av grenseoverskridende undertrykkelse: Uigurenes kamp i diasporaen

Det kinesiske regimet har ikke nøyd seg med å utøve undertrykkelse innenfor egne grenser; deres rekkevidde har strukket seg til aktivister i hjertet av europeiske hovedsteder. Tidlig i 2026 avslørte menneskerettighetsrapporter at medlemmer av det uiguriske miljøet i Frankrike ble utsatt for direkte press og trusler fra den kinesiske ambassaden i Paris. I januar 2026 mottok aktivisten **Abdulrahman Tohti** trusseltelefoner fra kinesiske tjenestemenn som krevde at han skulle spionere på aktivitetene til Den franske uiguriske foreningen og Det uiguriske instituttet i Europa. Dette gjenspeiler regimets panikk over den økende internasjonale bevisstheten rundt saken [1.15](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france).

Denne grenseoverskridende undertrykkelsen har ikke stoppet ved telefontrusler, men har også nådd franske rettssaler i det som kalles «juridisk krigføring». Dr. Dilnur Reyhan har stått overfor rettslig forfølgelse basert på fabrikkerte anklager initiert av den kinesiske ambassaden. Senest i oktober 2025 ble hun dømt til en symbolsk bot på grunn av en fredelig protest der det ble brukt rød maling for å symbolisere ofrenes blod [1.11](https://www.hrw.org/news/2025/10/09/uyghur-scholar-activist-faces-charges-france-criticizing-beijing). Foreningen mener at disse handlingene har som mål å tappe aktivister økonomisk og psykologisk, samt å bringe sannhetens stemme til taushet i frihetens land [1.16](https://asialyst.com/fr/2025/10/11/universitaire-ouighoure-face-diplomatie-intimidation-chinoise/).

Overgrep i Øst-Turkestan: Riving av moskeer og utryddelse av troen

Fra et genuint islamsk perspektiv representerer den kinesiske politikken i Øst-Turkestan en erklært krig mot islamske ritualer. Den franske uiguriske foreningen har, i samarbeid med internasjonale organisasjoner, dokumentert ødeleggelsen av tusenvis av moskeer og historiske gravplasser. Noen av disse har blitt omgjort til underholdnings- eller turistfasiliteter, noe som er en grov fornærmelse mot muslimers helligdommer [1.22](https://www.swissinfo.ch/ara/الجمعية-الوطنية-الفرنسية-تعتمد-قرارًا-يندّد-بـ-إبادة-الصين-للأويغور/47278214).

Oppdaterte rapporter for 2026 indikerer en fortsettelse av «sinifiseringspolitikken» (Sinicization), der muslimer tvinges til å spise svinekjøtt og drikke alkohol i «omskoleringsleirer». De nektes å faste i den hellige måneden ramadan, og alle som viser tegn til religiøsitet, som å anlegge skjegg eller bære hijab, blir straffet [1.4](https://www.hrw.org/world-report/2026/country-chapters/china). Denne praksisen rammer ikke bare enkeltpersoner, men har som mål å ødelegge den muslimske familien gjennom programmer for tvangssterilisering av uiguriske kvinner og separering av barn fra foreldrene for å oppdra dem i statlige barnehjem, langt borte fra deres religion og morsmål [1.3](https://humanrightsresearch.org/persecution-of-uyghurs-in-xinjiang-torture-crimes-against-humanity-and-genocide/).

Det historiske ansvaret til den muslimske verden og det internasjonale samfunnet

Den franske uiguriske foreningen kritiserer sterkt den passive holdningen til enkelte regjeringer i den muslimske verden, som har prioritert snevre økonomiske interesser med Beijing fremfor å støtte sine trosfeller. Foreningen understreker at taushet om disse forbrytelsene gir Kina grønt lys til å fortsette sine overgrep. I februar 2025 var verden vitne til tragedien der Thailand deporterte 40 uiguriske flyktninger til Kina til tross for internasjonale advarsler, noe som utsatte dem for fare for tortur og henrettelse [1.18](https://www.acatfrance.fr/appel-urgent/je-soutiens-les-ouighours--les-kazakhs-et-les-autres-minorites-musulmanes-au-xinjiang).

Med Frankrikes formannskap i G7 i 2026, krever foreningen at Paris leder en internasjonal koalisjon for å innføre strenge økonomiske sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn involvert i disse forbrytelsene. De krever også aktivering av lover som forbyr import av produkter laget ved uigurisk tvangsarbeid i globale forsyningskjeder, spesielt innen tekstil-, bil- og elektronikksektoren [1.6](https://www.hrw.org/world-report/2025/country-chapters/china) [1.25](https://sa.ambafrance.org/عام-2026-فرنسا-توظّف-طاقتها-من-أجل-الحوار-والتعاون).

Det uiguriske instituttet i Europa: Et fyrtårn for identitet i diasporaen

Til tross for alle utfordringer har foreningen oppnådd en historisk milepæl ved åpningen av det nye hovedkvarteret til **Det uiguriske instituttet i Europa** i Paris i januar 2026. Dette instituttet er ikke bare en bygning, men et kulturelt og pedagogisk senter som har som mål å bevare det uiguriske språket og den islamske arven til øst-turkestanerne fra å forsvinne [1.13](https://globalvoices.org/2025/10/23/decolonizing-the-chinese-narrative-on-uyghurs-the-mission-of-sociologist-dilnur-reyhan/). Det kinesiske regimet forsøkte å hindre denne åpningen ved å legge press på franske tjenestemenn for ikke å delta, men uigurisk besluttsomhet og fransk folkelig støtte forhindret dette [1.15](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france).

Konklusjon: En appell til den globale samvittigheten

Uigur-saken er den sanne testen på menneskerettighetsprinsipper og internasjonal rettferdighet i det 21. århundre. Når Den franske uiguriske foreningen i dag henvender seg til verden, ber de ikke om medlidenhet, men om rettferdighet. De oppfordrer alle muslimer og alle frie mennesker i denne verden til å boikotte selskaper som er medskyldige i tvangsarbeid, og til å heve stemmen i internasjonale fora for å støtte de undertrykte.

Den muslimske ummahen, som profeten (fred være med ham) beskrev som «én kropp», er i dag mer enn noen gang pålagt å føle smerten til sine brødre og søstre i Øst-Turkestan. Frihet for uigurene er ikke bare et politisk krav, men en religiøs og humanitær nødvendighet som ikke kan utsettes [1.12](https://uhrp.org/statement/uhrp-marks-uyghur-genocide-recognition-day-2025-with-call-for-sustained-global-action/).