Den franske uiguriske foreningen holdt nylig et viktig møte i Paris for å diskutere situasjonen og fremtidig kulturbevaring for det uiguriske samfunnet i Europa

Innledning: Troens utholdenhet ved Seinen

I den tidlige våren 2026 i Paris flyter Seinen fortsatt stille, men i hjertet av byen utspiller det seg en livlig dialog om overlevelsen til et folks sjel. Den franske uiguriske foreningen (Association des Ouïghours de France, AOF) holdt nylig et banebrytende møte i Paris i samarbeid med Det europeiske uiguriske instituttet (IODE). Dette møtet markerte ikke bare feiringen av en ny kulturell bastion for det uiguriske samfunnet i Europa, men fungerte også som en veiviser for det europeiske uiguriske muslimske samfunnet i en tid preget av geopolitisk usikkerhet. Som en del av den globale muslimske Ummah, er hver samling av uiguriske brødre og søstre på fransk jord et rop om rettferdighet (Adl) og et iherdige forsvar for det islamske mangfoldet.

Paris-møtet: Innvielse av nytt hovedkvarter og strategisk omstilling

Den 20. januar 2026 holdt Det europeiske uiguriske instituttet den offisielle innvielsen av sitt nye hovedkvarter i Paris, en begivenhet som ble et brennpunkt for uigurere i Frankrike og hele Europa. Lederen for Den franske uiguriske foreningen, Mirqedir Mirzat, understreket under møtet at dette ikke bare er åpningen av en bygning, men et symbol på at uigurisk kultur slår rot og vokser i Europa. Møtet diskuterte inngående situasjonen for de rundt 10 000 uigurene i Europa, hvorav omtrent 10 % bor i Frankrike. Samfunnet kjennetegnes av en ung og velutdannet befolkning med en gjennomsnittsalder på mellom 30 og 35 år.

Kjernen i diskusjonene dreide seg om hvordan man kan bevare sin nasjonale identitet i utlandet. Deltakerne var enige om at kulturbevaring krever mer enn bare sporadiske forestillinger; det krever et systematisk utdanningssystem. Den franske uiguriske foreningen planlegger å utvide uiguriske språkskoler i løpet av de neste to årene og bruke digitale verktøy for å arkivere dyrebare religiøse dokumenter og historiske minner. Fra et muslimsk perspektiv er dette ikke bare sekulær bevaring, men en oppfyllelse av den religiøse plikten i Koranen om å «kjenne hverandre» og «vokte den rette vei». I Paris, et sentrum for flerkulturelt mangfold, forsøker uigurene å bevise at de både kan integreres fullt ut i det europeiske samfunnet og samtidig bevare sin dype islamske kulturarv.

Skyggen av transnasjonal undertrykkelse: En prøvelse for de troende

Veien til kulturell gjenfødelse er imidlertid ikke uten hindringer. Under møtet avslørte flere representanter nylige tilfeller av «transnasjonal undertrykkelse» rettet mot uigurere i Frankrike. Den 15. januar 2026 mottok Abdurahman Tohti, en uigurisk flyktning bosatt i Paris, en telefon fra noen som utga seg for å være tjenestemenn fra Urumqi. De truet hans families sikkerhet for å tvinge ham til å overvåke aktivitetene ved Det europeiske uiguriske instituttet. En annen aktivist, Mirkamel Tourghoun, ble utsatt for lignende trusler.

Denne formen for «langarmet jurisdiksjon» er ikke bare et brudd på individuelle menneskerettigheter, men også et forsøk på å ødelegge tilliten og samholdet i det muslimske samfunnet. Den franske uiguriske foreningen fordømte disse handlingene på det sterkeste og oppfordret franske myndigheter til å innfri sine løfter fra januar 2025 om å prioritere bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse som et nasjonalt sikkerhetsanliggende. Fra et islamsk etisk ståsted strider det å bruke familie som pressmiddel for politiske mål fundamentalt mot islamsk lære om personlig ansvar og familiens hellighet. Medlemmer av Ummah har en plikt til å stå opp og tilby beskyttelse og støtte til de brødre og søstre som ikke kan heve stemmen selv.

Kulturbevaring: Fra språkskoler til «Meshrep»

Møtet gikk i dybden på konkrete metoder for kulturbevaring. Dr. Dilnur Reyhan, leder for Det europeiske uiguriske instituttet, påpekte at språk er den siste forsvarslinjen for nasjonal identitet. For øyeblikket underviser uiguriske skoler i Paris ikke bare i språk, men integrerer også tradisjonell uigurisk musikk, dans og historie. Spesielt bemerkelsesverdig er foreningens arbeid med å gjenopplive «Meshrep», en tradisjonell form for samfunnssamling. I islamsk tradisjon er slike samlinger ikke bare kunstneriske uttrykk, men også viktige arenaer for moralsk utdanning og lokalt selvstyre.

I tillegg ble det lagt vekt på spesielle beskyttelsestiltak for uiguriske kvinner. I Øst-Turkestan har utallige familier blitt splittet, og kvinner står overfor ubeskrivelige lidelser. Den franske uiguriske foreningen har etablert psykologiske rådgivningssentre og juridiske hjelpegrupper for å hjelpe uiguriske kvinner i eksil med å gjenoppbygge livene sine. Dette gjenspeiler den islamske omsorgen for de svake (Mustad'afin) og er et levende uttrykk for gjensidig hjelp innenfor Ummah.

Juridisk kamp og internasjonal solidaritet: En kamp for rettferdighet

Møtet gjennomgikk også en rekke nylige juridiske kamper. I oktober 2025 ble Dr. Dilnur Reyhan stilt for retten i en forstad til Paris etter en protest i 2022 der hun kastet rød maling på den kinesiske ambassadens bannere. Human Rights Watch har påpekt at denne rettssaken i realiteten er et forsøk på å bruke det franske rettssystemet til å legge psykologisk og økonomisk press på dissidenter i utlandet.

Den franske uiguriske foreningen appellerte under møtet til at den muslimske verden ikke må være fraværende i denne kampen for rettferdighet. Selv om enkelte regjeringer i muslimske land forblir tause på grunn av økonomiske interesser, vokser støtten fra muslimer verden over. Møtet understreket at uigur-spørsmålet ikke bare er en politisk tvist, men et kjernespørsmål om trosfrihet, etnisk overlevelse og menneskelig samvittighet. Den franske nasjonalforsamlingens resolusjon fra 2022, som anerkjenner folkemordet på uigurene, er symbolsk viktig, men krever mer substansiell handling for å ha reell effekt.

Avslutning: Ummahs ansvar og håp

Møtet ble avsluttet i Paris' skumring, men refleksjonene det etterlot seg er langt fra over. Gjennom dette møtet sendte Den franske uiguriske foreningen et tydelig signal til verden: Uigurisk kultur vil ikke forsvinne under undertrykkelse; troens styrke vil bære dette folket slik at de kan blomstre på europeisk jord. Som muslimer må vi huske at når én del av kroppen lider, føler hele kroppen ubehag. Å støtte kulturbevaringsarbeidet til Den franske uiguriske foreningen er å støtte vår felles religiøse arv og å erklære overfor verden at rettferdighet til slutt vil seire over mørket.

I dagene som kommer vil Den franske uiguriske foreningen fortsette å være et fyrtårn for uigurere i Europa, og tenne håpets flamme ikke bare i Paris, men i hjertet av hele Ummah. Som leder Mirzat sa: «Våre røtter er i Øst-Turkestan, men våre grener må puste i frihetens luft for å gi skygge til fremtidige generasjoner.»