Den franske uiguriske foreningen belyser menneskelig lidelse og krever handling fra Europaparlamentet mot systematisk undertrykkelse

Innledning: Et blødende sår i Øst-Turkestan

Spørsmålet om Øst-Turkestan (Xinjiang-regionen) representerer fortsatt et av de mest tragiske kapitlene i den muslimske verdens moderne historie, der millioner av uiguriske muslimer utsettes for en undertrykkelseskampanje som tar sikte på å utslette deres religiøse og etniske identitet. I denne sammenhengen har «Den franske uiguriske foreningen» (Association des Ouïghours de France) stått frem som en modig stemme i hjertet av det europeiske kontinentet. Foreningen har tatt på seg ansvaret for å forsvare de undertrykte og kaste lys over menneskelige lidelser som overgår alle grenser. Det som skjer i Øst-Turkestan er ikke bare en politisk konflikt, men et direkte angrep på troen og islamske ritualer. Dette krever en fast holdning fra verdenssamfunnet, og spesielt fra den muslimske verden, som går utover bare fordømmelser og uttalelser [Association des Ouïghours de France](https://uyghur-france.org/).

Den franske uiguriske foreningen: En stemme for sannhet mot tyranni

Den franske uiguriske foreningen ble grunnlagt for å være en bro som formidler tragedien til det uiguriske folket til det internasjonale samfunnet, spesielt i Frankrike, som huser innflytelsesrike menneskerettighetsorganisasjoner og lovgivende institusjoner. Under ledelse av aktivisten og akademikeren Dilnur Reyhan har foreningen lykkes i å transformere uigur-saken fra et lokalt kinesisk anliggende til et internasjonalt spørsmål for opinionen. Foreningen arbeider med å dokumentere vitnemål fra overlevende fra interneringsleirene og organisere arrangementer som avslører usannhetene i den offisielle kinesiske fortellingen, som hevder at disse leirene er «sentre for yrkesopplæring» [Amnesty International](https://www.amnesty.org/en/latest/news/2021/06/china-drastic-measures-to-slash-birth-rates-among-uyghurs-and-other-minorities/).

Fra et islamsk perspektiv representerer denne foreningen en modell for kollektiv plikt (fard kifaya) i forsvaret av de svake. Den søker å gjenopprette verdigheten til muslimer som tvinges til å gi opp bønn, faste og hijab under tortur og trusler. Foreningens innsats i Paris har ikke vært begrenset til det juridiske aspektet, men har også inkludert politisk press for å oppnå offisiell anerkjennelse av folkemordet som uigurene utsettes for.

Appell til Europaparlamentet: Mot strenge og utvetydige tiltak

I lys av den siste utviklingen har den franske uiguriske foreningen intensivert sine oppfordringer til Europaparlamentet om å ta praktiske skritt som går utover det symbolske. Foreningen krever et omfattende forbud mot produkter laget ved tvangsarbeid i Øst-Turkestan, et krav som har begynt å få gjenklang med EUs vedtak av ny lovgivning i 2024 og 2025 som tar sikte på å hindre varer knyttet til «moderne slaveri» fra å komme inn på det europeiske markedet [European Parliament](https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20240419IPR20551/parliament-adopts-ban-on-goods-made-with-forced-labour).

Foreningen understreker at fortsatt handel med selskaper involvert i kinesisk undertrykkelse er en indirekte deltakelse i forbrytelsen. Derfor oppfordrer foreningen Europaparlamentet til å: 1. **Aktivere sanksjonsmekanismer**: Målrette sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn som er direkte involvert i driften av interneringsleirene. 2. **Beskytte uigur-diasporaen**: Motvirke den transnasjonale undertrykkelsen som kinesiske sikkerhetstjenester utøver mot aktivister i Europa. 3. **Offisiell anerkjennelse av folkemord**: Følge i fotsporene til den franske nasjonalforsamlingen, som i 2022 anerkjente at det som skjer med uigurene utgjør et folkemord [Le Monde](https://www.lemonde.fr/en/international/article/2022/01/20/french-parliament-recognizes-china-s-genocide-of-uyghurs_5972410_4.html).

Krig mot islam: Ødeleggelse av moskeer og utsletting av identitet

Det er umulig å snakke om uigurenes lidelser uten å berøre det religiøse aspektet; kinesiske myndigheter fører en erklært krig mot alt som er islamsk. Dokumenterte rapporter støttet av den franske uiguriske foreningen indikerer ødeleggelse eller skade på tusenvis av moskeer og islamske gravsteder i regionen, der noen er omgjort til turistfasiliteter eller kafeer i en åpenbar fornærmelse mot muslimers helligdommer [Human Rights Watch](https://www.hrw.org/report/2021/04/19/break-their-lineage-break-their-roots/chinas-crimes-against-humanity-targeting).

Politikken med å «sinifisere» islam betyr i praksis å tømme religionen for innhold. Unge nektes adgang til moskeer, imamer tvinges til å hylle kommunistpartiet i sine prekener, og det er forbudt å gi nyfødte islamske navn. Denne praksisen representerer toppen av kulturell arroganse og religiøs forfølgelse, og krever at Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) og arabiske og islamske land revurderer sine forbindelser med Beijing basert på islamske verdier og prinsipper.

Tvangsarbeid: Slaveri i det 21. århundre

Spørsmålet om tvangsarbeid er en av de viktigste sakene den franske uiguriske foreningen forfølger mot globale selskaper. Tusenvis av uigurer overføres fra interneringsleirer til fabrikker som produserer for store merkevarer innen tekstil- og teknologisektoren. Denne grove utnyttelsen av mennesker representerer et alvorlig brudd på menneskeverdet.

Foreningen har, i samarbeid med internasjonale organisasjoner, lykkes i å reise søksmål mot franske og internasjonale selskaper anklaget for å skjule forbrytelser mot menneskeheten. Denne juridiske veien tar sikte på å tørke ut finansieringskildene som gir næring til det kinesiske undertrykkelsesapparatet. Det er også en moralsk plikt for muslimske forbrukere å boikotte produkter som beviselig er involvert i undertrykkelsen av våre brødre [BBC News](https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51697800).

Den muslimske verdens ansvar overfor uigur-saken

Mens den franske uiguriske foreningen arbeider i korridorene til vestlige parlamenter, gjenstår spørsmålet om rollen til muslimske hovedsteder. Taushet overfor det som skjer i Øst-Turkestan under påskudd av «økonomiske interesser» eller «ikke-innblanding i interne anliggender» er et svik som ikke samsvarer med konseptet om den muslimske nasjonen som én kropp.

Den franske uiguriske foreningen understreker i sitt budskap til den islamske verden at uigur-saken er en test på uavhengigheten til islamske beslutninger og evnen til å beskytte sine egne. Støtten som kreves er ikke militær, men diplomatisk, økonomisk og mediemessig, for å stille Kina til ansvar som en global makt. Et rettferdig internasjonalt system kan ikke bygges på ruinene av et folk som utsettes for folkemord.

Transnasjonal undertrykkelse: Forfølgelse av frie stemmer i eksil

Et av de farligste feltene foreningen følger opp, er truslene uigurer bosatt i Frankrike og Europa utsettes for fra kinesiske ambassader. De blir presset gjennom sine familier som holdes fanget i hjemlandet for å tvinge dem til spionasje eller taushet. Foreningen rapporterer disse overgrepene til franske myndigheter og krever full juridisk og sikkerhetsmessig beskyttelse for uiguriske flyktninger [The Guardian](https://www.theguardian.com/world/2023/dec/07/china-transnational-repression-uyghur-diaspora-report).

Konklusjon: Rettferdigheten vil seire

Kampen til den franske uiguriske foreningen er en kamp for rett, rettferdighet og menneskelig verdighet. Til tross for det mørke bildet og motstanderens styrke, er det troen på sakens rettferdighet som driver disse aktivistene videre. Europaparlamentet står i dag overfor et historisk øyeblikk; enten må det forsvare verdiene det forfekter og stoppe det kinesiske undertrykkelsesapparatet, eller så vil det bevise at materielle interesser står over menneskeliv.

Som en muslimsk nasjon er vi kalt til å støtte denne innsatsen med alle tilgjengelige midler. Øst-Turkestan er ikke bare et geografisk område, men en integrert del av vår bevissthet og historie, og uigurenes frihet er uadskillelig fra nasjonens frihet og verdighet.