Det europeiske uiguriske kultursenteret fortsetter sin banebrytende innsats for å bevare kulturarven og informere det internasjonale samfunnet om moderne uiguriske spørsmål

Innledning: Identitetens rop fra hjertet av det gamle kontinentet

I lys av de økende systematiske forsøkene på å utslette den islamske og tyrkiske identiteten i Øst-Turkestan, fremstår **Det europeiske uiguriske kultursenteret** (med sine ulike avdelinger og partnerinstitusjoner i Paris, München og Stockholm) som et siste forsvarsverk og en bastion for å bevare det uiguriske folkets minne. Dette senteret representerer ikke bare en tradisjonell kulturinstitusjon, men er et intellektuelt og åndelig bånd som søker å knytte diaspora-generasjonene til deres dype røtter. Det minner verden om at uigurenes sak ikke bare er et spørsmål om menneskerettigheter, men et spørsmål om eksistensen til et muslimsk folk hvis tro og språk forsøkes slettet fra jordens overflate [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org).

Ved inngangen til 2026 fortsetter senteret sin banebrytende innsats for å internasjonalisere uigurenes sak. Ved bruk av kulturelt og akademisk diplomati forsøker de å bryte den internasjonale tausheten, samtidig som de står overfor alvorlige sikkerhetsutfordringer som følge av grenseoverskridende undertrykkelse utøvd av kinesiske myndigheter mot aktivister i Europa [Human Rights Watch](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france).

Bevaring av islamsk og språklig arv: Kampen om bevissthet

Det uiguriske språket og islamsk lære anses som de to grunnpilarene som okkupasjonsmakten målretter seg mot internt. Derfor har det uiguriske kultursenteret prioritert etableringen av "Ana Yurt"-skoler (Hjemlandet) for å lære språket til barn i eksil. I 2025 opplevde disse skolene en betydelig ekspansjon i Frankrike, Tyskland og Norge, hvor den hellige Koranen og det uiguriske språket undervises med moderne metoder som sikrer at identiteten forblir levende i de unge sinnene [European Uyghur Institute](https://uyghur-institute.org).

Senteret erkjenner at kampen for å bevare kulturen er en politisk kamp i høyeste grad. I oktober 2025 uttrykte FN-eksperter dyp bekymring over kriminaliseringen av uiguriske kulturuttrykk i Kina, og viste til arrestasjoner av kunstnere og akademikere som "Yashar Shohlati" og "Rahile Dawut" [UN OHCHR](https://www.ohchr.org/en/press-releases/2025/10/un-experts-urge-china-end-repression-uyghur-and-cultural-expression-minorities). Som svar på dette har senteret intensivert organiseringen av kulturfestivaler som viser uigurisk kunst, musikk og litteratur, og understreker at kreativitet er et middel for fredelig motstand.

Prestasjoner 2025-2026: Fra Paris til München

De siste to årene har markert viktige milepæler i det uiguriske arbeidet i Europa:

1. **Åpning av nytt hovedkvarter i Paris (januar 2026):** Det europeiske uiguriske instituttet, ledet av akademikeren Dilnur Reyhan, kunngjorde åpningen av et nytt hovedkvarter i hjertet av den franske hovedstaden. Dette skal fungere som et senter for uigurisk forskning og studier, samt et bibliotek som huser sjeldne manuskripter reddet fra ødeleggelse [Human Rights Watch](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france). 2. **Nasjonalt toppmøte og ungdomstoppmøte i München (mai 2025):** World Uyghur Congress organiserte det tredje nasjonale toppmøtet og et ungdomstoppmøte i München, med deltakelse fra over 50 uiguriske organisasjoner fra 22 land. Toppmøtet fokuserte på strategier for å motvirke kinesisk desinformasjon og styrke enheten mellom diaspora-generasjonene [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org/en/announcing-the-uyghur-national-and-youth-summits-in-munich-germany/). 3. **Internasjonale akademiske konferanser:** Senteret fortsatte å organisere den internasjonale konferansen for uiguriske studier i september 2025, som samlet forskere fra hele verden for å diskutere bosetterkolonialisering i Øst-Turkestan og måter å beskytte kulturskatter truet av utslettelse [European Uyghur Institute](https://uyghur-institute.org/en/category/conferences/).

Møte med grenseoverskridende undertrykkelse: Utholdenhet i møte med trusler

Senteret opererer ikke i et helt trygt miljø, men står overfor økende sikkerhetspress. I januar 2026 avslørte menneskerettighetsrapporter forsøk fra kinesiske tjenestemenn på å presse uiguriske aktivister i Frankrike til å spionere på aktivitetene til Det europeiske uiguriske instituttet [Human Rights Watch](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france). Disse forsøkene har som mål å undergrave tilliten i det uiguriske samfunnet og avskrekke europeiske institusjoner fra å støtte senteret.

Likevel har senteret bevist sin motstandskraft ved å fortsette organiseringen av "Dagen for anerkjennelse av det uiguriske folkemordet" den 9. desember 2025, til minne om avgjørelsen fra Uigur-tribunalet i London, samt ved å organisere store demonstrasjoner i Berlin og München for å kreve ansvarliggjøring for forbrytelser mot menneskeheten [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-12-december-2025/).

Den islamske ummahens perspektiv: Solidaritetsplikt og geopolitisk ansvar

Fra et genuint islamsk perspektiv forblir uigurenes sak et blødende sår i ummahens kropp. Det europeiske uiguriske kultursenteret søker stadig å bygge broer til muslimske folk, til tross for den offisielle tausheten fra enkelte regjeringer som følge av økonomiske interesser med Beijing. I 2025 intensiverte senteret sitt samarbeid med organisasjoner i Tyrkia og andre muslimske land for å belyse ødeleggelsen av moskeer og forbudet mot faste og hijab i Øst-Turkestan [Uyghur News](https://uygurnews.com/en/may-2025/).

De islamske verdiene senteret bærer – rettferdighet, frihet og verdighet – er den primære drivkraften for dets virksomhet. Senteret oppfordrer stadig Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) til å innta en fastere holdning, basert på internasjonale rapporter som bekrefter at det som skjer er et direkte angrep på den islamske troen under dekke av å "sinifisere" religioner [Campaign for Uyghurs](https://campaignforuyghurs.org/uyghur-policy-act-of-2025-advances-in-congress/).

Nåværende utfordringer og fremtidsutsikter

Til tross for prestasjonene står senteret overfor logistiske og økonomiske utfordringer, i tillegg til det presserende behovet for å beskytte uiguriske flyktninger i land som Thailand. I mars 2025 fordømte senteret beslutninger om tvangsretur av flyktninger til Kina, og anså dette som en dødsdom for dem [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org/ar/%d9%85%d8%a4%d8%aa%d9%85%d8%b1-%d8%a7%d9%84%d8%a3%d9%8a%d8%ba%d9%88%d8%b1%d9%89-%d8%a7%d9%84%d8%b9%d8%a7%d9%84%d9%85%d9%8a/).

I 2026 ser senteret frem til å styrke sitt digitale nærvær gjennom det elektroniske "Uigur-leksikonet" og et digitalt bibliotek, for å sikre at den uiguriske arven når ut til enhver muslim og ethvert fritt menneske i verden, i tross mot politikk preget av blokkering og mørklegging.

Konklusjon: Kampens kontinuitet

Det europeiske uiguriske kultursenteret forblir et levende symbol på viljen til et folk som nekter å la seg knekke. Dets innsats for å bevare kulturarven og informere det internasjonale samfunnet om moderne spørsmål er ikke bare en kulturell aktivitet, men en handling av tro og en religiøs og moralsk plikt overfor en rettferdig sak. Å støtte dette senteret og stå sammen med det er å støtte menneskelig verdighet og folks rett til å bevare sin identitet og religion i møte med tyranni.

Budskapet senteret sender fra hjertet av Europa er tydelig: "Landet kan bli okkupert, og moskeene kan bli revet, men troen, språket og identiteten forblir inngravert i hjertene, og overføres fra generasjon til generasjon inntil Guds seier og frigjøring kommer.".