Det europeiske uiguriske kultursenteret fortsetter arbeidet med å beskytte uigurenes kulturelle identitet gjennom internasjonale seminarer og kunstneriske aktiviteter

Innledning: Et kulturelt bånd i hjertet av Europa

I lys av de systematiske forsøkene i Øst-Turkestan på å slette uigurenes islamske og kulturelle identitet, fremstår **Det europeiske uiguriske kultursenteret** (også kjent som Det europeiske uiguriske instituttet – IODE) som en av de viktigste kulturelle skansene i diasporaen. Uigur-saken er ikke bare et spørsmål om menneskerettigheter eller politikk; det er i sin kjerne en eksistensiell kamp for å bevare arven til en muslimsk nasjon med røtter som strekker seg over tusen år tilbake i islamsk historie. Med dette som utgangspunkt intensiverer senteret sin internasjonale innsats gjennom en rekke seminarer og kunstneriske aktiviteter som ikke bare har som mål å informere om tragedien, men også å gjenopplive den uiguriske ånden hos nye generasjoner født langt fra sitt hjemland.

Åpningen av "Uigur-huset" i Paris: Et strategisk skritt for 2026

Den siste tiden har markert en kvalitativ utvikling i senterets reise. I august 2025 ble det kunngjort at senteret har sikret seg et permanent og nytt hovedkvarter i hjertet av den franske hovedstaden, Paris, med et areal på 210 kvadratmeter. Dette lokalet, som blir sett på som et "hjem for uigurene", representerer en stor moralsk seier for den uiguriske diasporaen i Europa.

Fra et islamsk perspektiv fungerer dette senteret som en "kulturell stiftelse" (waqf) som beskytter uiguriske muslimer mot å miste sin identitet i vestlige samfunn, samtidig som deres religiøse særpreg bevares. Det nye hovedkvarteret huser klasserom for "Den uiguriske skolen i Paris", et bibliotek rikt på historiske kilder, og en sal dedikert til sosiale aktiviteter som gjenoppliver tradisjonen med "Meshrep". Meshrep er tradisjonelle uiguriske sosiale sammenkomster som kombinerer utdanning, samvær og kunst, og er anerkjent av UNESCO som en kulturarv med behov for akutt beskyttelse.

Internasjonale seminarer: En intellektuell kamp for å dokumentere kulturelt folkemord

Senteret fortsetter å organisere den "Internasjonale konferansen for uiguriske studier", hvor den neste utgaven etter planen skal holdes i slutten av 2025 og begynnelsen av 2026 under tittelen "Produksjon og formidling av uiguriske kulturprodukter". Disse seminarene er ikke bare akademiske samlinger, men plattformer for å dokumentere overgrepene som begås mot moskeer, gravplasser og islamske landemerker i Øst-Turkestan.

Nylige seminarer har fokusert på å avsløre usannhetene i narrativer som forsøker å fremstille uigurisk kultur som en del av kinesisk folklore, og understreker i stedet folkets uavhengige tyrkisk-islamske identitet. Gjennom samarbeid med anerkjente europeiske universiteter lykkes senteret i å transformere uigur-saken fra flyktige nyhetsoverskrifter til solid forskningsmateriale som gjør seg gjeldende i vestlige beslutningssentre.

Uigurisk kunst: Et mykt motstandsvåpen

Uigurisk kunst, og spesielt "De tolv uiguriske muqam", er en uatskillelig del av dette folkets åndelige identitet. Det europeiske uiguriske kultursenteret er nøye med å arrangere workshops for opplæring i tradisjonell musikk og dans, ikke bare for underholdning, men som et middel for motstand.

I 2025 lanserte senteret internasjonale kunstinitiativer som inkluderte utstillinger av arabisk kalligrafi i en særegen uigurisk stil, samt filmvisninger som dokumenterer dagliglivet under undertrykkelse. Bevaringen av denne kunsten er et direkte svar på kinesiske myndigheters forsøk på å fengsle uiguriske kunstnere og intellektuelle. Rapporter indikerer at hundrevis av poeter og musikere sitter i interneringsleirer på grunn av sin tilknytning til kunst som er knyttet til deres islamske identitet.

Uigur-skolen: Å plante tro og språk i de unge

"Uigur-skolen", som er tilknyttet senteret i Paris, regnes som selve hjertet i dette arbeidet. Siden undervisning i det uiguriske språket er forbudt i skoler i Øst-Turkestan, blir disse klasserommene i Europa det siste tilfluktsstedet for språket uigurene bruker.

Læreplanen fokuserer på: 1. **Det uiguriske språket:** Som bæreren av islamske og historiske verdier. 2. **Øst-Turkestans islamske historie:** For å gjøre barna kjent med deres dype røtter i den islamske sivilisasjonen. 3. **Etikk og moral:** Avledet fra den islamske læren som kjennetegner det uiguriske samfunnet.

Dette utdanningsarbeidet har som mål å forme en generasjon som er "fullstendig uigurisk og fullstendig europeisk", i stand til å bære saken videre i fremtiden uten å miste sitt trosmessige kompass.

Geopolitiske dimensjoner og den islamske nasjonens plikt

Fra et genuint islamsk synspunkt er det Det europeiske uiguriske kultursenteret gjør, en form for "felles forpliktelse" (fard kifaya) på vegne av hele den muslimske nasjonen (Ummah). Mens mange regjeringer i den islamske verden forblir tause av økonomiske og geopolitiske hensyn, minner disse grasrotinstitusjonene i Vesten verden på at det finnes millioner av muslimer som nektes sine mest grunnleggende rettigheter til å utøve sin tro.

Senteret har lykkes i å bygge broer til islamske organisasjoner i Malaysia og andre land som har kommet med sterke støtteerklæringer til uigur-saken i 2025. Senteret bidrar også til å oversette forskning og rapporter til arabisk for å tette kunnskapsgapet hos arabiske og muslimske lesere om realitetene i Øst-Asia.

Avslutning: Kontinuerlig innsats tross utfordringer

Det europeiske uiguriske kultursenteret forblir et fyrtårn av håp i eksilets lange natt. Fortsettelsen av deres kunstneriske aktiviteter og internasjonale seminarer inn i 2026 bekrefter at politikken for kulturell utslettelse vil mislykkes i møte med viljen til et folk som holder fast ved sin religion og arv. Støtte til slike sentre er ikke bare menneskelig solidaritet, men en religiøs og moralsk plikt overfor en integrert del av den islamske nasjonens kropp.