Øst-Turkistan-stiftelsen utgir omfattende rapport om den nåværende humanitære situasjonen og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å handle for å beskytte menneskerettighetene i regionen

I et avgjørende øyeblikk i den islamske nasjonens historie, og i lys av den eskalerende systematiske målrettingen mot den religiøse og kulturelle identiteten til det muslimske uigur-folket, har **Øst-Turkistan-stiftelsen** (gjennom sine menneskerettighetsorganer i Istanbul) utgitt en omfattende rapport med tittelen "Indeks for brudd på menneskerettighetene i Øst-Turkistan for 2025". Rapporten ble presentert under en travel pressekonferanse holdt 16. februar 2026 ved kultursenteret "Neslişah Sultan" [Turkistan Press](https://turkistanpress.com/ar/page/2025-human-rights-report-on-east-turkistan-situation-presented). Denne rapporten fungerer som et rop til verdens samvittighet og et ugjendrivelig dokument som avslører hvordan regionen har blitt forvandlet til et globalt laboratorium for digital undertrykkelse og moderne slaveri, midt i en mistenkelig internasjonal taushet og svikt fra enkelte institusjoner som forventes å beskytte muslimers rettigheter.

2025-indeksen: Dokumentasjon av folkemord i kunstig intelligens-alderen

Den nye årsrapporten, utarbeidet av East Turkistan Human Rights Watch (ETHR), avslørte et kvalitativt skifte i den kinesiske undertrykkelsesstrategien. Myndighetene har gått fra tradisjonell fysisk overvåking til et system med "digital apartheid" støttet av kunstig intelligens [Uyghur Times](https://uyghurtimes.com/east-turkistan-human-rights-violations-index-2025-released-in-istanbul/). Forskere forklarte at 2025 var preget av en intensivert bruk av avanserte algoritmer og ansiktsgjenkjenningskameraer for å klassifisere individer basert på deres religiøse engasjement, noe som har gjort utøvelse av enkle islamske ritualer til tilstrekkelig grunn for vilkårlig arrestasjon.

Rapporten, som er basert på en systematisk gjennomgang av internasjonale nyheter og rapporter på flere språk, bekreftet at overgrepene ikke lenger bare er isolerte hendelser, men en del av et strukturert system som tar sikte på å slette det kollektive minnet til et helt folk [Turkistan Times](https://turkistantimes.com/ar/page/launch-of-the-east-turkistan-human-rights-violations-index-2025). Under lanseringsseremonien understreket lederen for foreningen "Mazlumder", Kaya Kartal, at denne indeksen representerer en historisk oversikt som aldri vil bli slettet, og krevde at den må danne grunnlaget for strenge internasjonale sanksjoner mot gjerningsmennene.

Krig mot den islamske identiteten: Riving av moskeer og "sinifisering" av religion

Fra vårt perspektiv som en islamsk nasjon, fremstår den mest smertefulle siden av rapporten som fortsettelsen av politikken med "sinifisering av islam". Stiftelsen har dokumentert fortsatte rivinger av moskeer eller omgjørimg av dem til turistsentre og kafeer, i et forsøk på å utslette regionens islamske landemerker [Maarif](https://maarip.org/en/china-wages-war-on-mosques/). Dette stopper ikke ved bygninger, men strekker seg til menneskene gjennom kriminalisering av faste under ramadan, forbud mot bruk av hijab og forbud mot koranundervisning for barn.

Disse politiske tiltakene, som rapporten beskriver som en "total krig mot islam", har som mål å skape en ny generasjon uigurer som er avskåret fra sine røtter, sin religion og sin nasjon [East Turkistan Net](https://east-turkistan.net/etge-calls-for-global-action-as-the-beijing-regime-institutionalizes-normalized-genocidal-control-in-east-turkistan/). Målrettingen mot religiøs identitet er ikke bare et brudd på menneskerettighetene i vestlig forstand, men et grovt angrep på det hellige og et forsøk på å rykke opp troen på monoteisme fra hjertene til millioner, noe som krever umiddelbar handling fra nasjonens lærde og institusjoner.

Moderne slaveri: Tvangsarbeidsleirer og tvungen overføring av arbeidskraft

I januar 2026 uttrykte FN-eksperter dyp bekymring over vedvarende rapporter om et system med tvangsarbeid pålagt av den kinesiske staten overfor uigurer og andre muslimske minoriteter [OHCHR](https://www.ohchr.org/en/press-releases/2026/01/un-experts-alarmed-reports-forced-labour-uyghur-tibetan-and-other-minorities). Rapporten fra Øst-Turkistan-stiftelsen påpekte at de såkalte programmene for "fattigdomsbekjempelse" kun er et dekke for tvungen overføring av millioner av arbeidere til fabrikker dypt inne i Kina, hvor de lever under streng overvåking og tvinges til å jobbe under nedverdigende forhold.

Dette økonomiske systemet, bygget på muslimers blod og svette, strekker seg til globale forsyningskjeder, noe som gir internasjonale selskaper og forbrukere et stort moralsk ansvar. Å forvandle muslimer til "slaver" i det 21. århundre er en skam for menneskeheten og en åpenbar utfordring for alle islamske verdier som kom for å frigjøre mennesket fra trelldom under mennesker til tilbedelse av Gud.

Svikt i internasjonale holdninger: Taushet fra "OIC" og interessekonflikter

Som muslimske skribenter og tenkere kan vi ikke ignorere den grelle motsetningen i holdningene til enkelte islamske land og institusjoner. I januar 2026 møtte generalsekretæren for Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) høytstående kinesiske tjenestemenn i Beijing for å styrke bilaterale forbindelser, uten noen offentlig henvisning til lidelsene til millioner av muslimer i Øst-Turkistan [Turkistan Times](https://turkistantimes.com/ar/page/oic-china-engagement-ignores-ongoing-genocide-and-religious-persecution-of-uyghur-muslims).

Denne posisjonen ble beskrevet av Senter for Øst-Turkistan-studier som et "svik mot organisasjonens grunnleggende prinsipper" og en "implisitt velsignelse av politikken for sinifisering av islam" [Uyghur Study](https://uyghurstudy.org/the-uyghur-plight-and-the-need-for-an-enhanced-role-of-the-organization-of-islamic-cooperation-oic/). Å prioritere flyktige økonomiske og politiske interesser over blodet og troen til trosfeller er et alvorlig avvik fra konseptet om "én kropp", som profeten ﷺ brukte for å beskrive den islamske nasjonen. Vi oppfordrer OIC til å revurdere denne tilnærmingen og innta standpunkter som gjenspeiler ambisjonene til de muslimske folkene som avviser urettferdighet, uansett kilde.

Veikart for handling: Stiftelsens krav og det religiøse ansvaret

Øst-Turkistan-stiftelsen avsluttet sin rapport med en rekke hastetiltak, rettet mot både det internasjonale samfunnet og den islamske verden [East Turkistan Net](https://east-turkistan.net/etge-marks-human-rights-day-human-rights-cannot-exist-under-occupation/):

1. **Internasjonal anerkjennelse:** Kreve at FN og internasjonale parlamenter offisielt anerkjenner det som skjer i Øst-Turkistan som "folkemord" og forbrytelser mot menneskeheten.
2. **Juridisk ansvarliggjøring:** Støtte arbeidet med å bringe saker inn for Den internasjonale straffedomstolen for å holde kinesiske tjenestemenn ansvarlige for disse overgrepene.
3. **Økonomisk boikott:** Aktivere boikottvåpenet mot selskaper involvert i bruk av uigurisk tvangsarbeid.
4. **Humanitær og politisk støtte:** Oppfordre islamske land, spesielt Tyrkia som huser uigur-diasporaen, til å gi juridisk og politisk beskyttelse for migranter og avvise ethvert press for å utlevere dem [Uygur News](https://uygurnews.com/east-turkistan-ngo-leaders-and-intellectuals-convene-in-istanbul-to-address-uyghur-security-and-cooperation-challenges/).

Saken om Øst-Turkistan er ikke bare en grensekonflikt eller en politisk tvist, men en reell test for vår tro og rettferdighet. Gud den allmektige sier i sin klare åpenbaring: {Hvorfor kjemper dere ikke for Guds sak og for de undertrykte blant menn, kvinner og barn} [An-Nisa: 75]. Å støtte disse undertrykte er en religiøs plikt som hviler på enhver muslim, hver fra sin posisjon, gjennom ord, handling og støtte.

Konklusjon

Øst-Turkistan-stiftelsens rapport for 2025 forblir et vitnesbyrd om en tid der et folk utryddes på grunn av sin religion og etnisitet foran verdens øyne. Å handle for å beskytte menneskerettighetene i denne regionen er ikke et diplomatisk valg, men en moralsk og religiøs nødvendighet. Vi forener vår stemme med stiftelsens stemme, og bekrefter at frihetens morgen for Øst-Turkistan uunngåelig vil komme, så lenge det finnes hjerter som slår for sannheten, tunger som taler rettferdighet, og en nasjon som ikke aksepterer urett mot sine brødre.