Øst-Turkestan-stiftelsen leder nytt globalt initiativ for å bevare uigurisk kulturarv og fremme bevissthet om menneskerettigheter gjennom internasjonalt påvirkningsarbeid

En fortropp for Ummah: Øst-Turkestan-stiftelsens nye misjon

I en tid der den uiguriske befolkningens åndelige og kulturelle identitet står overfor en eksistensiell trussel uten sidestykke, har **Øst-Turkestan-stiftelsen** (Doğu Türkistan Vakfı) offisielt lansert et omfattende globalt initiativ. Denne kampanjen, med tittelen "Globalt initiativ for uigurisk kulturarv og menneskerettigheter", har som mål å fungere som et definitivt bolverk mot den systematiske utslettelsen av islamsk liv i Øst-Turkestan. Per 28. februar 2026 har stiftelsen posisjonert seg i spissen for en bevegelse som går utover rent politisk påvirkningsarbeid, og rammer inn kampen som en hellig plikt for det globale muslimske samfunnet (Ummah) for å beskytte sine brødre og søstre mot det som har blitt beskrevet som et "kulturelt og religiøst folkemord" [Kilde](https://uyghurstudy.org).

Stiftelsen bygger på arven etter ledere som Isa Yusuf Alptekin, og utnytter sine historiske røtter i Istanbul til å koordinere en mangefasettert strategi. Dette initiativet kommer på et kritisk tidspunkt, etter en rekke urolige utviklinger tidlig i 2026, inkludert det kontroversielle engasjementet mellom Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) og Beijing, som mange i diasporaen har karakterisert som et svik mot islamsk solidaritet [Kilde](https://turkistanpress.com).

Programmet "Kulturarvens voktere": Bevaring av den islamske sjel

Sentralt i stiftelsens nye initiativ står programmet "Kulturarvens voktere". Dette prosjektet fokuserer på digital og fysisk bevaring av uigurisk islamsk kultur, som har vært under vedvarende angrep. Ifølge nylige rapporter har tusenvis av *Masajid* (moskeer) og helligdommer blitt revet eller omgjort til kommersielle lokaler [Kilde](https://ihh.org.tr). Stiftelsen leder nå en global innsats for å skape et "Ummahs digitale arkiv", en sikker, desentralisert database som inneholder høyoppløselige arkitektoniske opptegnelser over ødelagte religiøse steder, digitaliserte versjoner av sjeldne uiguriske islamske manuskripter, og opptak av tradisjonell uigurisk *Adhan* (bønnerop) og koranresitasjonsstiler som er unike for regionen.

Utover digital bevaring legger initiativet vekt på kontinuiteten i det uiguriske språket – bæreren av deres religiøse og kulturelle historie. Som svar på kriminaliseringen av uigurskspråklig utdanning i Øst-Turkestan [Kilde](https://ohchr.org), utvider stiftelsen sitt nettverk av "morsmålsskoler" over hele diasporaen, spesielt i Tyrkia, Europa og Nord-Amerika. Disse skolene lærer ikke bare bort språk; de integrerer islamsk utdanning (*Tarbiyah*), og sikrer at neste generasjon uigurer forblir forankret i sin tro og identitet til tross for at de lever i eksil.

Utfordrer tausheten: Påvirkningsarbeid i maktens korridorer

På den diplomatiske fronten intensiverer Øst-Turkestan-stiftelsen presset på internasjonale organer. Et primært mål for dette arbeidet er **Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC)**. Den 26. januar 2026 møtte OICs generalsekretær høytstående kinesiske tjenestemenn i Beijing for å diskutere "styrking av relasjoner", et trekk som ble møtt med sterk fordømmelse fra stiftelsen og andre uiguriske organisasjoner [Kilde](https://uyghurcongress.org). Stiftelsens nye initiativ søker å mobilisere grasrotpress i OIC-medlemsland – som Indonesia, Malaysia og Qatar – for å kreve at organisasjonen opprettholder sitt charter, som pålegger beskyttelse av muslimske minoriteter over hele verden.

Videre samarbeider stiftelsen tett med **FNs menneskerettighetsråd (HRC)**. Under HRCs 61. sesjon i februar 2026 støttet stiftelsen krav om at høykommissær Volker Türk må legge frem en detaljert oppdatering om implementeringen av FN-rapporten fra 2022, som slo fast at Kinas handlinger i Øst-Turkestan kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten [Kilde](https://campaignforuyghurs.org). Initiativet har som mål å bevege seg forbi rapporter og mot en formell FN-undersøkelseskommisjon, spesielt med fokus på "kinesifiseringen av islam" – en politikk som søker å fjerne religionens kjerneelementer og erstatte dem med statsautoriserte ideologier [Kilde](https://turkistanpress.com).

Data som våpen: Indeks for menneskerettighetsbrudd 2025

En hjørnestein i stiftelsens evidensbaserte påvirkningsarbeid er den nylig utgitte **Indeksen for menneskerettighetsbrudd i Øst-Turkestan 2025**. Indeksen ble lansert i Istanbul 16. februar 2026 og gir et rystende innblikk i den "digitale apartheid" som for tiden håndheves i regionen [Kilde](https://uyghurtimes.com). Rapporten dokumenterer hvordan AI-støttet masseovervåking og automatiserte databaser brukes til å profilere muslimer som potensielle trusler basert på enkle religiøse handlinger, som å eie en Koran eller ha skjegg [Kilde](https://uyghurtimes.com).

Stiftelsen bruker disse dataene til å orientere internasjonale juridiske eksperter og menneskerettighetsorganisasjoner. Ved å kvantifisere intensiveringen av tvangsarbeid og den systematiske separasjonen av barn fra deres familier, bygger stiftelsen et juridisk rammeverk for fremtidig ansvarliggjøring. 2025-indeksen fungerer som et viktig verktøy for det globale initiativet, og gir den empiriske tyngden som er nødvendig for å motvirke statsstøttet propaganda som fremstiller regionen som en modell for "stabilitet og utvikling" [Kilde](https://scio.gov.cn).

Ummahs geopolitikk: Et rop om rettferdighet

Fra et autentisk muslimsk perspektiv er Øst-Turkestan-stiftelsens initiativ ikke bare en politisk kampanje; det er en appell til samvittigheten til den globale Ummah. Stiftelsen argumenterer for at tausheten fra mange muslimske regjeringer er en geopolitisk svikt som undergraver den islamske verdens moralske autoritet. I et konsultasjonsmøte holdt i Istanbul 24. januar 2026, understreket ledere at "Øst-Turkestan-saken er hele den muslimske verdens nasjonale sak" [Kilde](https://uygurnews.com).

Initiativet belyser hykleriet i internasjonale relasjoner der økonomiske interesser, som "Belt and Road"-initiativet, prioriteres over livene og verdigheten til millioner av muslimer. Stiftelsen tar til orde for en "Halal-økonomi"-tilnærming, og oppfordrer muslimske forbrukere og bedrifter til å trekke seg ut av selskaper som er medskyldige i uigurisk tvangsarbeid [Kilde](https://turkistanpress.com). Dette økonomiske presset blir sett på som en moderne form for *Jihad* – en fredelig, men fast kamp for rettferdighet (*Adl*) og beskyttelse av de undertrykte.

Konklusjon: En visjon for et fritt Øst-Turkestan

Mens Øst-Turkestan-stiftelsen går videre med sitt globale initiativ, forblir visjonen klar: gjenoppretting av de grunnleggende rettighetene og religionsfriheten til det uiguriske folket. Kampanjen er et vitnesbyrd om motstandskraften til et samfunn som nekter å bli utslettet. Ved å kombinere bevaring av kulturarv med strengt internasjonalt påvirkningsarbeid og et rop om solidaritet i hele Ummah, sikrer stiftelsen at ropet om rettferdighet fra Øst-Turkestan blir hørt i alle verdenshjørner.

Det kommende **Tredje uiguriske toppmøtet** i München, planlagt til mai 2026, vil fungere som neste store milepæl for dette initiativet, og samle ledere og allierte for å legge strategier for en fremtid der Øst-Turkestan igjen kan være et senter for islamsk lærdom og kultur [Kilde](https://uygurnews.com). For det globale muslimske samfunnet er budskapet fra stiftelsen enkelt: kampen for Øst-Turkestan er en kamp for selve Ummahs sjel.