Stiftelsen for Øst-Turkestan kunngjør nye globale initiativer for å bevare uigurisk kulturarv og støtte fordrevne samfunn over hele verden

Et kraftig rop fra Istanbul: Ummahens plikt overfor Øst-Turkestan

I hjertet av Istanbul, en by som historisk har fungert som et fristed for de undertrykte og et fyrtårn for det globale muslimske samfunnet, har **Stiftelsen for Øst-Turkestan (Doğu Türkistan Vakfı)** offisielt avduket en serie ambisiøse globale initiativer. Per 25. februar 2026 representerer disse programmene den mest omfattende innsatsen til dags dato for å motvirke den systematiske utslettingen av uigurisk islamsk identitet og for å gi en livslinje til de millioner av brødre og søstre som er fordrevet av den pågående krisen i deres hjemland [Kilde](https://doguturkistanvakfi.org).

For den globale Ummahen er situasjonen i Øst-Turkestan ikke bare et politisk spørsmål; det er en dyp test av vår kollektive tro og solidaritet. Stiftelsens kunngjøring kommer på et kritisk tidspunkt der politikken for «sinifisering av islam» i regionen har nådd en enestående intensitet, noe som truer med å bryte de historiske og åndelige båndene som har knyttet det uiguriske folket til den islamske verden i over et årtusen [Kilde](https://www.uhrp.org). De nye initiativene, med tittelen «Arv vokterne» (The Heritage Guardians) og «Ansar solidaritetsnettverk» (The Ansar Solidarity Network), har som mål å bygge bro mellom lidelsene i hjemlandet og motstandskraften i diasporaen.

Bevaring av det hellige: Arvens digitale silkevei

Den første pilaren i stiftelsens nye strategi er det **globale initiativet for bevaring av uigurisk kultur**. Dette prosjektet er et direkte svar på den dokumenterte ødeleggelsen av tusenvis av moskeer, helligdommer og gravplasser over hele Øst-Turkestan – steder som ikke bare er arkitektoniske underverker, men også samfunnets åndelige forankringspunkter [Kilde](https://www.aspi.org.au).

Sentralt i dette initiativet er opprettelsen av det digitale arkivet **«Ana Yurt» (Moderland)**. Denne plattformen vil fungere som et desentralisert lager for uigurisk islamsk vitenskap, tradisjonell litteratur og slektshistoriske opptegnelser (Shajara). Ved å bruke blokkjedeteknologi sikrer stiftelsen at disse dokumentene forblir uforanderlige og tilgjengelige for fremtidige generasjoner, selv om fysiske kopier blir konfiskert eller ødelagt i de okkuperte områdene.

Videre lanserer stiftelsen et spesialisert program for å bevare den **tsjagataisk-tyrkiske litterære tradisjonen**, som fungerer som den språklige broen til regionens islamske historie. «Vårt språk er bæreren av vår Deen,» uttalte en talsperson for stiftelsen under pressekonferansen. «Når de forbyr vårt språk og vår skrift, prøver de å kutte oss av fra Koranen og våre forfedres visdom.» Initiativet inkluderer etablering av online madrasaer som vil undervise i uigurisk språk sammen med klassiske islamske vitenskaper, for å sikre at ungdommen i diasporaen ikke mister sitt religiøse og kulturelle kompass [Kilde](https://www.uyghurcongress.org).

Ansar solidaritetsnettverk: Støtte til de fordrevne

Den andre pilaren, **Ansar solidaritetsnettverk**, fokuserer på de umiddelbare humanitære behovene til den uiguriske diasporaen, spesielt i Tyrkia, Sentral-Asia og Europa. Med inspirasjon fra *Ansar* i Medina som støttet *Muhajirun*, har dette nettverket som mål å gi mer enn bare økonomisk støtte; det søker å fremme total samfunnsintegrering og psykologisk helbredelse.

Sentrale komponenter i dette nettverket inkluderer: 1. **Al-Farabi stipendfond:** Oppkalt etter den store polyhistoren fra regionen, vil dette fondet gi full studieavgift for uiguriske studenter som tar høyere utdanning innen felt som folkerett, digital teknologi og islamske studier. Målet er å dyrke frem en ny generasjon ledere som kan tale sitt folks sak på den globale arenaen [Kilde](https://www.trtworld.com). 2. **Traumebaserte psykiske helsetjenester:** Stiftelsen anerkjenner de dype arrene etter «omskoleringsleirene» og tvungen adskillelse av familier, og samarbeider derfor med muslimske fagfolk innen psykisk helse for å tilby rådgivning som integrerer islamsk åndelig helbredelse med moderne psykologisk praksis. 3. **Sentre for økonomisk myndiggjøring:** I byer som Istanbul og München etablerer stiftelsen yrkesopplæringssentre for å hjelpe flyktninger med å oppnå økonomisk uavhengighet. Disse sentrene vil også fremme uigurisk håndverk – som det intrikate *doppa*-broderiet (kalott) og tradisjonell teppeveving – som et middel for både økonomisk overlevelse og kulturell stolthet [Kilde](https://www.aljazeera.com).

Geopolitiske realiteter og hovedstadenes taushet

Fra et autentisk muslimsk perspektiv er det geopolitiske landskapet rundt Øst-Turkestan fortsatt en kilde til dyp bekymring. Selv om stiftelsens initiativer er et bevis på grasrotas motstandskraft, har den offisielle responsen fra mange muslimsk-majoritetsregjeringer vært preget av økonomisk avhengighet og kompleksiteten i «Belt and Road-initiativet».

Stiftelsen for Øst-Turkestans nye initiativer inkluderer en diplomatisk påvirkningsavdeling rettet spesifikt mot **Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC)**. Stiftelsen argumenterer for at bevaring av islamsk arv i Øst-Turkestan er et kollektivt ansvar under mandatet til OICs charter, som lover å beskytte rettighetene og identiteten til muslimske minoriteter [Kilde](https://www.oic-oci.org).

«Vi ber ikke om veldedighet; vi ber om oppfyllelse av en religiøs og moralsk forpliktelse,» understreket stiftelsens ledelse. Initiativene vil finansiere en serie «sannhetskommisjoner» ledet av islamske lærde og menneskerettighetseksperter for å dokumentere tilstanden for religionsfrihet i regionen, og presentere disse funnene direkte for departementene for religiøse anliggender over hele den muslimske verden. Dette grepet er utformet for å omgå politiske flaskehalser og appellere direkte til Ummahens religiøse bevissthet [Kilde](https://www.hrw.org).

Juridiske grenser og transnasjonal rettferdighet

I tillegg til kulturell og humanitær innsats, utvider stiftelsen sin juridiske støtte til ofre for transnasjonal undertrykkelse. Mange uigurer som bor i utlandet fortsetter å møte trakassering og trusler fra sikkerhetstjenester, selv innenfor grensene til muslimsk-majoritetsland. Det nye **juridiske forsvarsfondet** vil tilby pro-bono representasjon for enkeltpersoner som står overfor ulovlig utlevering eller trusler [Kilde](https://www.amnesty.org).

Dette juridiske fremstøtet er også rettet mot internasjonale organer. Stiftelsen samarbeider med internasjonale juridiske eksperter for å sende inn begjæringer angående ødeleggelse av religiøse steder som en form for «kulturelt folkemord» under folkeretten. Ved å ramme inn ødeleggelsen av moskeer ikke bare som et brudd på menneskerettighetene, men som et angrep på menneskehetens kollektive arv, søker stiftelsen å bygge en bredere koalisjon av støtte som inkluderer UNESCO og andre globale kulturarvorganisasjoner [Kilde](https://unesco.org).

Konklusjon: En fremtid rotfestet i tro

Initiativene som ble kunngjort av Stiftelsen for Øst-Turkestan i dag, er en dristig erklæring om at den uiguriske identiteten ikke vil bli slettet. For det globale muslimske samfunnet tilbyr disse programmene en konkret måte å bevege seg forbi retorikk og inn i meningsfull handling. Ved å støtte bevaringen av det uiguriske språket, utdanningen av deres ungdom og beskyttelsen av deres religiøse arv, kan Ummahen sikre at islams lys i Øst-Turkestan fortsetter å brenne klart, til tross for undertrykkelsens skygger.

Når vi ser mot fremtiden, vil suksessen til disse initiativene avhenge av vedvarende støtte fra muslimer over hele verden. Det er en oppfordring til å huske at «De troende, i deres gjensidige kjærlighet, barmhjertighet og medfølelse, er som én kropp.» Når folket i Øst-Turkestan lider, føler hele Ummahen smerten; og når de reiser seg for å bevare sin tro, styrkes hele Ummahen. Stiftelsen for Øst-Turkestan har lagt veikartet; det er nå opp til det globale samfunnet å gå solidaritetens vei [Kilde](https://doguturkistanvakfi.org).