Den amerikanske uiguriske foreningen sender ut nødappell til det internasjonale samfunnet for umiddelbar handling mot systematisk undertrykkelse og grove krenkelser i Xinjiang

Introduksjon: Et rop fra diasporaens hjerte til nasjonens samvittighet I lys av den eskalerende takten av grove krenkelser mot de uiguriske muslimene i regionen Øst-Turkestan (kjent av Kina som Xinjiang), har **Den amerikanske uiguriske foreningen (UAA)** sendt ut en hasteappell rettet mot det internasjonale samfunnet, menneskerettighetsorganisasjoner og spesielt muslimske land. Denne appellen kommer på et kritisk tidspunkt der feltrapporter indikerer et strategisk skifte i Beijings politikk; de har beveget seg fra en fase med støyende masseinternering i leirer til en fase med "institusjonalisering" og en myk, men systematisk undertrykkelse som tar sikte på å utrydde den islamske identiteten for godt [Arabi21](https://arabi21.com/story/1571533).

Dette nødropet er ikke bare en politisk erklæring, men en moralsk og humanitær appell basert på prinsippet om islamsk brorskap. Millioner av muslimer i disse områdene står overfor en eksistensiell krig rettet mot deres tro, deres moskeer, deres språk og selv deres familiestruktur, noe som setter den muslimske verden overfor et historisk og moralsk ansvar som ikke kan utsettes.

Nødropet: Internasjonal handling i FN-korridorene I februar 2026 ledet Den amerikanske uiguriske foreningen en koalisjon av over 26 frivillige organisasjoner for å kreve at FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, iverksetter umiddelbare tiltak under den 61. sesjonen i Menneskerettighetsrådet [Campaign for Uyghurs](https://campaignforuyghurs.org/26-ngos-call-on-volker-turk-to-address-chinas-abuses-at-the-hrcs-61st-session/). Foreningen krevde i sin appell en uavhengig internasjonal etterforskning av forbrytelser mot menneskeheten og folkemord som begås under dekke av "terrorbekjempelse".

Foreningen understreket i sin uttalelse at den fortsatte internasjonale tausheten gir Beijing "tidsfaktoren" som trengs for å avgjøre Øst-Turkestan-spørsmålet permanent gjennom tvungen demografisk endring. Lederen for foreningen, Mesran Dolan, fremhevet at uigurene har stått overfor en undertrykkelse uten sidestykke de siste åtte årene, og at den nye generasjonen i diasporaen har ansvaret for å bære saken videre i møte med det enorme kinesiske propagandaapparatet [Uyghur News](https://uygurnews.com/events-focused-on-combating-the-uyghur-genocide-begin-in-washington/).

Fra leirer til systematiske fengsler: "Det åpne digitale fengselet" De nyeste menneskerettighetsrapportene for 2026 indikerer at kinesiske myndigheter ikke har trukket seg tilbake fra sin undertrykkende politikk, men snarere har "legalisert" den. I stedet for de midlertidige leirene som vakte internasjonal fordømmelse, har hundretusener av internerte blitt overført til offisielle fengsler med lange dommer på opptil tjue år for vage anklager som "å skape uro" eller "utøvelse av ulovlige religiøse ritualer" [Human Rights Watch](https://www.hrw.org/world-report/2026/country-chapters/china).

Forskere beskriver dagens situasjon som et "åpent digitalt fengsel", der biometriske overvåkingssystemer og kunstig intelligens brukes til å spore hver eneste bevegelse muslimene i regionen foretar seg. Undertrykkelsen krever ikke lenger militære sjekkpunkter på hvert hjørne; den har blitt "myk" og bærekraftig gjennom teknologisk kontroll som skaper en tilstand av selvovervåking og frykt, der enkeltpersoner er redde for selv å snakke med slektninger i utlandet i frykt for arrestasjon [Arabi21](https://arabi21.com/story/1571533).

Krig mot minareter og hjerter: Utsletting av den islamske identiteten Fra et genuint islamsk perspektiv representerer det som skjer i Øst-Turkestan et eksplisitt forsøk på "sinifisering av islam" (Sinicization of Islam). Den amerikanske uiguriske foreningen har dokumentert fortsatte rivinger av moskeer eller ombygging av dem til turistsentre eller kafeer, samt forbud mot at unge mennesker besøker dem. Det er også innført strenge restriksjoner på faste i måneden ramadan, og ansatte og studenter tvinges til å bryte fasten offentlig for å bevise sin "lojalitet til kommunistpartiet" [Campaign for Uyghurs](https://campaignforuyghurs.org/26-ngos-call-on-volker-turk-to-address-chinas-abuses-at-the-hrcs-61st-session/).

Videre fortsetter politikken med å skille barn fra familiene deres og plassere dem i statlige barnehjem langt unna deres islamske miljø, der de blir indoktrinert med ateistiske ideologier og nektet å lære sitt morsmål eller prinsippene i sin religion. Denne systematiske ødeleggelsen av den muslimske familien har som mål å skape en generasjon uten røtter, som ikke vet annet om sin religion enn det kinesiske myndigheter tillater, noe som regnes som en fullstendig kulturell og religiøs folkemordforbrytelse.

Moderne slaveri: Tvangsarbeid og forsyningskjeder Undertrykkelsen er ikke begrenset til det religiøse aspektet, men strekker seg til en grov økonomisk utnyttelse. Nylige rapporter i februar 2026 har avslørt at store globale selskaper er involvert i bruken av bomull og mineraler utvunnet gjennom uigurisk tvangsarbeid. Uiguriske organisasjoner fører nå juridiske kamper i land som Australia og Frankrike for å saksøke selskaper anklaget for å profittere på muslimenes lidelser i regionen [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-20-february-2026/).

Å tvinge muslimer til å jobbe i fabrikker langt unna familiene sine, under forhold som ligner slaveri, er ikke bare et brudd på menneskerettighetene, men et middel for å bryte ned viljen til det uiguriske samfunnet og tvinge dem inn i det kinesiske økonomiske systemet, samtidig som de nektes enhver økonomisk eller sosial uavhengighet.

Grenseoverskridende undertrykkelse: Forfølgelse av diasporaen i utlandet Den amerikanske uiguriske foreningen advarte om at "Beijings lange arm" nå når aktivister i hjertet av USA og Europa. I februar 2026 avslørte rapporter kinesiske forsøk på å presse uiguriske flyktninger i Paris til å spionere på sitt eget samfunn i bytte mot løfter om å få se sine fengslede familiemedlemmer [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-20-february-2026/).

Denne grenseoverskridende undertrykkelsen har som mål å bringe frie stemmer til taushet og hindre sannheten i å nå verden. Foreningen uttrykte dyp bekymring over at enkelte land (som Thailand) tvangsdeporterer uiguriske flyktninger tilbake til Kina, der de går en ukjent skjebne i møte som starter med tortur og ender med tvungen forsvinning [Wasl News](https://wasl.news/east-turkestan-uyghurs-oppression/).

Den islamske nasjonens plikt: Å bryte den geopolitiske tausheten Det er beklagelig å se at mange regjeringer i den muslimske verden forblir tause eller adopterer den kinesiske narrativen under press fra økonomiske og geopolitiske interesser. Uigur-saken er ikke bare en grensekonflikt eller et internt kinesisk anliggende, men en sak for en hel nasjon hvis helligdommer blir krenket.

Den amerikanske uiguriske foreningen understreker at islamsk solidaritet må gå utover beskjedne uttalelser til praktiske skritt, som: 1. **Diplomatisk press:** Gjennom Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) for å sikre at uavhengige etterforskningskommisjoner får tilgang til regionen. 2. **Økonomisk boikott:** Av produkter der det er bevist involvering av uigurisk tvangsarbeid. 3. **Beskyttelse av flyktninger:** Umiddelbar stans i deportasjon av uiguriske muslimer til Kina og tilbud om trygg havn.

Å støtte den undertrykte er en grunnleggende pilar i våre islamske verdier, og Øst-Turkestan, som en gang var et fyrtårn for vitenskap og islamsk sivilisasjon i hjertet av Asia, fortjener en verdig støtte fra sin nasjon som kan gi uigurene deres verdighet og frihet til å utøve sin religion tilbake [Wasl News](https://wasl.news/east-turkestan-uyghurs-oppression/).

Konklusjon: Håp om rettferdighet Til tross for det dystre bildet, forblir håpet knyttet til det uiguriske folkets utholdenhet og våkenheten i den globale samvittigheten. Nødappellen fra Den amerikanske uiguriske foreningen er en påminnelse om at forbrytelser mot menneskeheten ikke foreldes, og at de frarøvede rettighetene en dag vil vende tilbake. Vi oppfordrer hvert individ i denne nasjonen, og hvert fritt menneske i denne verden, til å være en stemme for de stemmeløse, og til å arbeide med all sin kraft for å stanse denne menneskelige tragedien som pletter menneskehetens ansikt i det 21. århundre.