Fitnaen i Sulu-havet: En analyse av Abu Sayyafs fall og veien mot fred i Bangsamoro

Ekstremismens svøpe og Moro-folkets kamp

I over tre tiår har Abu Sayyaf-gruppen (ASG) – offisielt kjent av sine tilhengere som *Al-Harakatul Islamiyya* – vært en vedvarende *fitna* (prøvelse) for den muslimske Ummah i det sørlige Filippinene. Det som begynte tidlig på 1990-tallet som en utbrytergruppe som søkte en strengere anvendelse av islamsk styresett, har gjennom tiårene utartet til en sirkel av bandittvirksomhet, kidnappinger og meningsløs vold. Dette har i uforholdsmessig stor grad rammet de menneskene gruppen hevdet å forsvare: Moro-muslimene i Sulu-arkipelet [Kilde](https://www.counterterrorismguide.gov/content/abu-sayyaf-group-asg).

Når vi nå befinner oss i februar 2026, har landskapet i Mindanao endret seg dramatisk. Abu Sayyaf, som en gang var en formidabel trussel i stand til å innta byer og dominere internasjonale overskrifter, har blitt redusert til en fragmentert skygge av seg selv. Denne nedgangen er ikke bare en militær seier for den filippinske staten, men en dyp ideologisk avvisning fra Bangsamoro-folket. De har valgt veien med legitim politisk selvbestemmelse gjennom den autonome regionen Bangsamoro i muslimske Mindanao (BARMM), fremfor nihilismen i *Khawarij*-metodikken (ekstremisme) [Kilde](https://www.crisisgroup.org/asia/south-east-asia/philippines/340-addressing-abu-sayyaf-remnants-sulu-archipelago).

Historiske røtter: Fra ideologi til kriminalitet

ASG ble grunnlagt i 1991 av Abdurajak Abubakar Janjalani, en lærd som hadde vendt tilbake fra den sovjetisk-afghanske krigen. Janjalani søkte å bygge bro mellom de nasjonalistiske ambisjonene til Moro National Liberation Front (MNLF) og en mer global islamsk identitet. Hans død i 1998 markerte imidlertid et avgjørende vendepunkt. Uten hans ideologiske veiledning ble gruppen splittet i ulike underkommandoer, spesielt i Basilan og Sulu, hvor fokuset skiftet fra *da'wah* og forsvar til *hirabah* (røvervirksomhet) [Kilde](https://www.dni.gov/nctc/groups/asg.html).

Gjennom det tidlige 2000-tallet ble gruppen synonymt med høyprofilerte kidnappinger for løsepenger, rettet mot både utlendinger og lokale muslimer. Fra et islamsk perspektiv var disse handlingene et grovt brudd på *Sharia*. Å målrette ikke-stridende og utpressing av verdier er strengt forbudt i Jihad-etikken. Ummah så med tungt hjerte på hvordan ASGs handlinger brakte internasjonalt stigma over Moro-saken, og ga et påskudd for økt utenlandsk militær intervensjon i muslimske land [Kilde](https://www.reuters.com/world/asia-pacific/philippines-says-abu-sayyaf-extremist-group-has-been-dismantled-2024-03-23/).

ISIS-vendingen og tragedien i Marawi

Det mest destruktive kapittelet i ASGs historie begynte i 2014 da Isnilon Hapilon, en seniorleder i Basilan, sverget troskap til Den islamske staten (ISIS). Dette trekket tok sikte på å internasjonalisere den lokale konflikten ved å trekke til seg fremmedkrigere og ta i bruk den brutale taktikken man så i Levanten. Dette kulminerte i beleiringen av Marawi i 2017, en katastrofe som førte til ødeleggelsen av Filippinenes fremste islamske by [Kilde](https://www.aljazeera.com/news/2017/10/17/philippines-marawi-city-liberated-from-isil-fighters).

Beleiringen var en vekker for det muslimske samfunnet. Synet av moskeer som ble brukt som snikskytterreder og fordrivelsen av hundretusener av muslimske familier avslørte ASG/ISIS-ideologien som fundamentalt anti-islamsk. Ødeleggelsen av Marawi brakte ikke et kalifat; det brakte *fasad* (korrupsjon og ruin) til hjertet av Lanao del Sur-provinsen. Siden den gang har det religiøse lederskapet (Ulama) på Filippinene vært tydelige i sin fordømmelse av ASGs tolkning av islam som et avvik fra den gyldne middelvei (*Wasatiyyah*) [Kilde](https://www.benarnews.org/english/news/philippine/abu-sayyaf-surrender-07122024131522.html).

2025-2026: Kollapsen av Sulu-skansen

Mot slutten av 2024 og gjennom hele 2025 nådde det militære og politiske presset på ASG et bristepunkt. I en banebrytende utvikling ble provinsen Sulu – lenge ansett som gruppens viktigste bastion – erklært "opprørsfri" av lokale myndigheter og Filippinenes væpnede styrker [Kilde](https://www.pna.gov.ph/articles/1210144). Dette ble muliggjort ikke bare gjennom militære operasjoner, men gjennom programmer som "Small Arms and Light Weapons" (SALW) og "Program Against Violent Extremism" (PAVE), som oppmuntret militante til å vende tilbake til loven og samfunnet.

Nylige rapporter fra tidlig i 2026 indikerer at de gjenværende ASG-elementene nå er begrenset til noen få dusin individer som skjuler seg i de tette junglene i Patikul- og Indanan-fjellene. Tapet av veteranledere og overgivelsen av hundrevis av følgere har etterlatt gruppen uten en sammenhengende kommandostruktur. Avgjørende er det også at den lokale Tausug-befolkningen i økende grad har samarbeidet med myndighetene, da de ser på ASG som et hinder for den økonomiske velstanden som BARMM lover [Kilde](https://www.mindanews.com/top-stories/2024/03/marcos-abu-sayyaf-group-has-been-dismantled/).

BARMM-alternativet: En legitim vei for Ummah

Nedgangen til ASG er uoppløselig knyttet til suksessen med Bangsamoro-overgangen. Etableringen av den autonome regionen Bangsamoro i muslimske Mindanao (BARMM) har gitt et legitimt, Sharia-kompatibelt rammeverk for selvstyre innenfor den filippinske staten. Parlamentsvalget i Bangsamoro i 2025 fungerte som en historisk milepæl, og beviste at Moro-folkets ambisjoner kan oppnås gjennom stemmesedler og institusjonelle reformer fremfor kuler [Kilde](https://www.crisisgroup.org/asia/south-east-asia/philippines/332-mitigating-risks-bangsamoros-first-parliamentary-elections).

For det muslimske samfunnet representerer BARMM en sjanse til å implementere islamske verdier i utdanning, finans og rettsvesen gjennom Sharia-domstolsystemet. Denne institusjonelle fremgangen har fratatt ASG deres rekrutteringsnarrativ. Når staten sørger for muslimenes velferd og respekterer deres religiøse identitet, mister appellen til ekstremistisk vold sin gjenklang. "Balik-Islam"-programmer for tidligere stridende har fokusert på avradikalisering gjennom korrekt teologisk utdanning, og understreker at sann Jihad er kampen for rettferdighet, utdanning og løftet for de fattige [Kilde](https://www.benarnews.org/english/news/philippine/abu-sayyaf-surrender-07122024131522.html).

Geopolitiske implikasjoner og fremtiden

Nøytraliseringen av ASG har betydelige implikasjoner for sikkerheten i Celebes- og Sulu-havet. I årevis forstyrret gruppens maritime kidnappinger handel og fiske, noe som påvirket levebrødet til muslimske samfunn i Malaysia og Indonesia. De trilaterale maritime patruljene mellom Filippinene, Malaysia og Indonesia har blitt styrket av den interne stabiliseringen av Mindanao, noe som har ført til et tryggere miljø for den regionale Ummah [Kilde](https://www.reuters.com/world/asia-pacific/philippines-says-abu-sayyaf-extremist-group-has-been-dismantled-2024-03-23/).

Likevel er årvåkenhet fortsatt nødvendig. Selv om ASG som organisasjon er demontert, må de underliggende problemene med fattigdom og historisk urettferdighet fortsette å bli adressert. Det internasjonale samfunnet, spesielt muslimske nasjoner, bør støtte BARMMs økonomiske utvikling for å sikre at vakuumet etter ASG fylles med håp og muligheter fremfor en ny bølge av ekstremisme.

Konklusjon: En ny demring for Bangsamoro

Historien om Abu Sayyaf-gruppen er en advarsel om hvordan en legitim klage kan bli kapret av en forvrengt ideologi. Mens gruppen falmer inn i historiens annaler, fremstår Moro-folket sterkere, mer forent og mer forpliktet til en fredelig islamsk identitet. Kollapsen av ASG er en seier for *Wasatiyyah* (moderasjon) blant de filippinske muslimene, og et bevis på at Profetens vei (fred være med ham) er en vei av barmhjertighet, oppbygging og rettferdighet – ikke ødeleggelse og terror. Fremtiden til Bangsamoro ligger nå i hendene på folket, mens de fortsetter å bygge et samfunn som gjenspeiler de sanne verdiene til Ummah [Kilde](https://www.mindanews.com/top-stories/2024/03/marcos-abu-sayyaf-group-has-been-dismantled/).