Den islamske statens nylige aktiviteter og det globale sikkerhetslandskapet i endring forblir et kritisk fokus for internasjonale etterretningstjenester og forsvarsdepartementer over hele verden.

Den vedvarende fitnaen: En global oversikt i 2026

Per 25. februar 2026 forblir det globale sikkerhetslandskapet under den mørke skyggen av Den islamske staten (IS), en gruppe som fortsetter å legemliggjøre den moderne manifestasjonen av *Khawarij* – de som har veket av fra islams middelvei for å så splid (*fitna*) og ødeleggelse i *Ummah*. Til tross for tapet av sitt territorielle «kalifat» for flere år siden, har organisasjonen vist seg å være bemerkelsesverdig motstandsdyktig og har tilpasset sin struktur til et desentralisert, men dødelig globalt nettverk. Nylige rapporter fra FNs sikkerhetsråd, diskutert så sent som 4. februar 2026, beskriver trusselen som «multipolar og stadig mer kompleks», med intensivert aktivitet i Vest-Afrika, Sahel og Sør-Asia [Kilde](https://www.un.org/securitycouncil/s/2026/44). For det internasjonale muslimske samfunnet er denne gjenoppblomstringen ikke bare et sikkerhetsspørsmål, men en dyp ideologisk utfordring som krever en samlet respons forankret i autentiske islamske verdier og geopolitisk samarbeid.

Khorasan-omdreiningen: En trussel mot hjertet av Asia

Den islamske staten Khorasan-provinsen (IS-K) har vokst frem som den mest potente eksterne trusselen innenfor gruppens globale konstellasjon. Med utgangspunkt i det ulendte terrenget i det nordlige Afghanistan og grenseområdene i Pakistan, har IS-K utvidet sin visjon langt utover sitt opprinnelige regionale fokus. Tidlig i 2026 demonstrerte gruppen sin dødelige rekkevidde med et høyprofilert angrep i Kabul den 19. januar, som krevde livet til flere afghanske sivilister og en kinesisk statsborger [Kilde](https://www.securitycouncilreport.org/whatsinblue/2026/02/counter-terrorism-briefing-on-the-secretary-generals-strategic-level-report-on-isil-daesh.php).

Etterretningstjenester over hele verden er spesielt bekymret over IS-Ks evne til å radikalisere og rekruttere fra sentralasiatiske nasjoner, inkludert Tadsjikistan og Usbekistan, ved å bruke et sofistikert flerspråklig propagandaapparat som nå utnytter kunstig intelligens for å nå et bredere publikum [Kilde](https://www.icct.nl/2025/07/the-islamic-state-in-2025-an-evolving-threat-facing-a-waning-global-response). Fra et muslimsk perspektiv representerer IS-Ks handlinger i Afghanistan et direkte angrep på stabiliteten i en nasjon som allerede er utslitt etter tiår med konflikt. Ved å målrette religiøse minoriteter og diplomatiske utsendinger, søker gruppen å isolere det afghanske folket og undergrave det regionale samarbeidet som er nødvendig for landets gjenoppbygging. FN har advart om at IS-K opprettholder en «potent kapasitet» for eksterne operasjoner, med planer som nylig ble avverget i Europa og Nord-Amerika [Kilde](https://www.un.org/securitycouncil/s/2026/44).

Det afrikanske episenteret: Krise i Sahel og Tsjadsjøen

Mens Levanten en gang var gruppens kjerneområde, har Afrika utvilsomt blitt det nye episenteret for dens voldelige aktiviteter. Den islamske staten i Sahel-provinsen (ISSP) og Den islamske staten i Vest-Afrika-provinsen (ISWAP) har utnyttet styringsvakuum, økonomiske vanskeligheter og tilbaketrekningen av vestlige militære styrker til å ta kontroll over enorme landlige territorier. I trelandsgrensen mellom Mali, Burkina Faso og Niger har ISSP sett en eksponentiell vekst, med anslag på antall krigere som har steget fra noen få hundre i 2018 til over 3 000 i begynnelsen av 2026 [Kilde](https://www.ict.org.il/2025/10/the-rise-of-the-islamic-state-in-africa).

Denne ekspansjonen har ført til en humanitær katastrofe for muslimske befolkninger i disse regionene, preget av massiv fordrivelse, tap av levebrød og avbrudd i viktig nødhjelp [Kilde](https://www.securitycouncilreport.org/whatsinblue/2026/02/counter-terrorism-briefing-on-the-secretary-generals-strategic-level-report-on-isil-daesh.php). Gruppens forankring i Tsjadsjø-bassenget, spesielt i Nigerias Borno-stat, illustrerer ytterligere dens strategi med å bygge seg inn i lokale konflikter for å skape et bærekraftig logistisk og finansielt knutepunkt. For *Ummah* er lidelsene til våre brødre og søstre i Sahel et kall til handling – ikke for utenlandsk intervensjon som ofte forverrer problemet, men for regionale muslimsk-ledede sikkerhetsinitiativer og utviklingsstøtte som adresserer de grunnleggende årsakene til radikalisering.

Levanten i endring: Syrias overgang og det «nye kapittelet»

Det geopolitiske landskapet i Levanten gjennomgikk et seismisk skifte sent i 2024 med Bashar al-Assad-regimets fall og fremveksten av en overgangsregjering i Syria ledet av Ahmed al-Sharaa. Denne overgangen har imidlertid gitt et nytt påskudd for IS til å omgruppere seg. Den 21. februar 2026 ga IS-talsmann Abu Hudhayfah al-Ansari ut en 35-minutters lydmelding med tittelen «Den rette vei er blitt tydelig fra villfarelse», der han erklærte et «nytt kapittel av motstand» mot den nye syriske administrasjonen, som gruppen stempler som «frafallen» på grunn av dens samarbeid med regionale makter og Vesten [Kilde](https://www.specialeurasia.com/2026/02/23/al-furqan-media-islamic-state-strategy).

Irakiske etterretningstjenestemenn har advart om at antallet IS-militante i Syria kan ha svulmet til så mange som 10 000, ettersom gruppen utnytter de porøse grensene og ustabiliteten i overgangsfasen [Kilde](https://www.washingtonpost.com/2026/01/26/iraqi-spy-chief-isis-threat). Situasjonen kompliseres ytterligere av den prekære tilstanden i interneringsleirer som Al-Hol, der tusenvis av IS-tilknyttede personer fortsatt befinner seg. Nylige rapporter indikerer at tusenvis av fanger har blitt overført til Irak for å forhindre masseflukt midt i den skiftende kontrollen i Nord-Syria [Kilde](https://www.hawarnews.com/2026/02/25/isis-iran-after-american-shifts). Utfordringen for den nye syriske regjeringen og dens naboer er å integrere sikkerhetstiltak med en genuin ideologisk tilbakevisning av IS-narrativet, for å sikre at vakuumet etter det gamle regimet ikke fylles av en mer ondartet form for ekstremisme.

Teknologisk fitna: AI, krypto og den digitale frontlinjen

I 2026 har Den islamske staten vist seg å være en pioner i bruken av ny teknologi for å opprettholde sin globale innflytelse. Gruppen har i økende grad vendt seg til virtuelle eiendeler, inkludert kryptovalutaer, for å omgå internasjonale finansielle sanksjoner og finansiere sine operasjoner [Kilde](https://www.un.org/press/en/2026/sc15584.doc.htm). Videre har bruken av kunstig intelligens i propaganda gjort det mulig for gruppen å produsere lokalisert innhold av høy kvalitet på flere språk, rettet mot sårbar ungdom over hele verden [Kilde](https://www.thesoufancenter.org/2025/12/nearing-the-end-of-2025-what-is-the-state-of-the-islamic-state).

Denne digitale *fitnaen* representerer en ny frontlinje i kampen om hjertene og sinnene til *Ummah*. Gruppens evne til å projisere styrke gjennom ubemannede luftfartøysystemer (droner) og krypterte meldingsplattformer har tvunget etterretningstjenester til å tenke nytt om sine strategier for terrorbekjempelse [Kilde](https://www.un.org/securitycouncil/s/2026/44). Det ultimate forsvaret mot dette teknologiske angrepet er imidlertid ikke bare bedre overvåking, men et robust digitalt nærvær fra etablerte islamske lærde og institusjoner som kan gi ungdommen en klar, medfølende og autentisk forståelse av troen, og dermed skjerme dem fra ekstremistiske rekruttereres rovdyrtaktikk.

Riyadh-toppmøtet og veien videre

Et glimt av håp for en koordinert respons dukket opp 9. februar 2026, da den globale koalisjonen for å bekjempe IS møttes i Riyadh, Saudi-Arabia. I en betydelig utvikling ble den nye syriske regjeringen ønsket velkommen som det 90. medlemmet av koalisjonen, noe som signaliserer en ny æra for regionalt samarbeid [Kilde](https://www.state.gov/joint-statement-on-the-global-coalition-to-defeat-isis-meeting-on-iraq-and-syria). Toppmøtet la vekt på behovet for rask overføring av fanger, repatriering til tredjeland og en verdig reintegrering av familier fra leirer som Al-Hol i deres opprinnelige lokalsamfunn.

For den muslimske verden understreker Riyadh-toppmøtet viktigheten av å ta eierskap til sikkerhetsutfordringene innenfor våre egne grenser. Kampen mot IS kan ikke vinnes med militær makt alene; den krever en helhetlig tilnærming som kombinerer etterretningsdeling med økonomisk utvikling og ideologisk klarhet. Som FNs sikkerhetsråd bemerket i sin orientering i februar 2026, kan ingen enkeltland være det eneste fokuset for denne innsatsen; trusselen er virkelig global [Kilde](https://www.un.org/securitycouncil/s/2026/44).

Konklusjon: Forsvar av troen og fremtiden

Den islamske statens gjenoppblomstring i 2026 er en nøktern påminnelse om at kampen mot ekstremisme er en langsiktig kamp. Som *Ummah* må vi forbli årvåkne mot forvrengningene til *Khawarij* som søker å kapre vår tro for sine nihilistiske mål. Veien videre ligger i enhet – geopolitisk enhet blant muslimske nasjoner for å sikre våre land, og ideologisk enhet for å beskytte vår ungdom. Ved å adressere de grunnleggende årsakene til misnøye og stå fast ved islams autentiske, moderate verdier, kan vi sikre at skyggen av Den islamske staten endelig løftes, slik at lyset fra fred og rettferdighet kan seire i hele den muslimske verden og utenfor.