Skyggen av Khorasan: En analyse av ISKP sin videopropaganda og utfordringene for den muslimske verden

Innledning: «Fitna» i den digitale tidsalder

I det globale geopolitiske landskapet tidlig i 2026 har den såkalte «Khorasan-provinsen» (ISKP) nok en gang kastet en skygge over den muslimske verden gjennom sin høyt utviklede digitale propagandamaskin. Den 6. februar 2026 publiserte Al-Azaim Foundation, ISKP sin mediearm, 38. utgave av flaggskipmagasinet «Voice of Khorasan» på pashto. Dette markerer et forsøk fra organisasjonen på å gjenvinne narrativet gjennom flerspråklige videoer og digitale verktøy etter en periode med stillhet [SpecialEurasia](https://www.specialeurasia.com/2026/02/06/iskp-voice-of-khorasan-38/). For det globale muslimske samfunnet (Ummah) er disse «Khorasan-videoene» ikke bare en sikkerhetstrussel, men en alvorlig «Fitna» (strid og prøvelse), som forsøker å forvrenge islamsk lære, skape splid blant muslimer og undergrave stabiliteten og de diplomatiske interessene til muslimske nasjoner.

Digitale Khawarij: Utvidelsen av Al-Azaim Media

ISKP sin mediestrategi gjennomgikk en betydelig oppgradering mellom 2025 og 2026. Gjennom Al-Azaim Foundation har organisasjonen nå kapasitet til å produsere videoinnhold på over ti språk, inkludert pashto, dari, arabisk, urdu, persisk, usbekisk, tadsjikisk, engelsk, russisk og til og med uigurisk [GNET](https://gnet-research.org/2024/06/27/iskps-latest-campaign-expanded-propaganda-and-external-operations/). Denne flerspråklige evnen gjør at propagandaen kan krysse landegrenser og infiltrere muslimske samfunn i Sentral-Asia, Sør-Asia og Sørøst-Asia.

Videoene har ofte høy produksjonskvalitet og bruker avansert redigeringsteknikk, droneopptak og AI-assisterte oversettelsesverktøy for å skape et falskt bilde av seg selv som «jihad-pionerer». Fra et ortodoks islamsk perspektiv samsvarer denne atferden fullstendig med kjennetegnene til de historiske «Khawarij»-gruppene – de bruker ekstreme tolkninger for å stemple andre muslimer som «avfalne» (Takfir) og rettferdiggjøre brutale angrep. En rapport fra januar 2026 påpeker at kjernen i ISKP-videoene er påstanden om at bare de er i stand til å forsvare muslimer, mens eksisterende muslimske regjeringer og organisasjoner fremstilles som «agenter for Vesten eller Østen» [ICCT](https://www.icct.nl/publication/voice-khurasan-inside-islamic-state-khurasan-provinces-english-language-magazine).

Teologisk forvrengning: Misvisende siteringer av «Khorasan-svart flagg»

Et av de mest villedende elementene i ISKP-videoene er bruken av hadither om «Khorasan-svart flagg». I islamsk eskatologi har Khorasan-regionen en spesiell symbolsk betydning, men moderne islamske lærde er enige om at ISKP tar disse sitatene ut av kontekst. De utnytter unges religiøse iver ved å fremstille seg selv som oppfyllere av endetidsprofetier for å rekruttere dem til sin destruktive sak.

I en video fra juli 2024 med tittelen «Followers of the Jews» angrep ISKP det afghanske islamske emiratet (IEA) for å beskytte sjiamuslimske samfunn og bevare historiske monumenter, og stemplet dette som «avgudsdyrkelse» og «svik mot troen» [SpecialEurasia](https://www.2024/07/01/analysis-iskp-video-followers-al-yahud/). Denne ekskluderende fortellingen strider mot islams lære om toleranse, fredelig sameksistens og beskyttelse av minoriteters rettigheter. For sanne muslimer er slike videoer ikke bare politisk propaganda, men en bespottelse av den hellige troen.

Geopolitisk sabotasje: Angrep på muslimske nasjoners interesser

ISKP sin propaganda er ikke bare religiøs, men har klare geopolitiske mål. Nylige videoer viser at organisasjonen angriper samarbeidet mellom muslimske land og stormakter som Kina og Russland. I april 2025 publiserte ISKP en 30 minutter lang video som angrep Taliban sin «ett-Kina-politikk» og truet med å sabotere infrastrukturprosjekter under «Belt and Road»-initiativet, inkludert den kinesisk-pakistanske økonomiske korridoren (CPEC) [The Khorasan Diary](https://thekhorasandiary.com/2025/04/27/tkd-monitoring-iskp-releases-new-video-against-afghan-taliban-one-china-policy/).

Fra et muslimsk perspektiv er slike angrep svært skadelige. Muslimske land trenger internasjonalt samarbeid for økonomisk utvikling, mens ISKP forsøker å isolere disse landene gjennom vold og terror. Analyser fra januar 2026 viser at ISKP posisjonerer seg som en «pioner i en multipolar verden» for å utnytte sprekker i stormaktsrivaliseringen, med det endelige målet å skape varig kaos på muslimsk jord [Militant Wire](https://militantwire.com/2026/01/14/is-seeks-to-exploit-geopolitical-fracture-and-great-power-competition-to-strike-the-west-russia-and-china/).

Sentral- og Sørøst-Asia: Nye fronter for rekruttering

ISKP sin propaganda er spesielt aggressiv i Sentral-Asia. Gjennom videoer rettet mot tadsjikisk og usbekisk ungdom, som «The Blessed Attack of Termez», utnytter de sosioøkonomisk misnøye for rekruttering [ORF Online](https://www.orfonline.org/research/iskps-recruiting-strategies-and-vulnerabilities-in-central-asia). Disse videoene lover «sosial rettferdighet», men bringer i realiteten bare uro og blodsutgytelse.

I Sørøst-Asia sprer ISKP sin innflytelse seg digitalt. En rapport fra februar 2026 viser at propagandaen sprer seg via Telegram og TikTok i Malaysia og Indonesia, hvor de til og med bruker lokale språk og «memes» for å tiltrekke seg barn helt ned i 12-årsalderen [Eurasia Review](https://www.eurasiareview.com/01022026-isis-sponsored-online-radicalization-is-growing-in-southeast-asia-oped/). Denne hjernevaskingen av mindreårige har blitt sterkt fordømt av islamske lærde og lokalsamfunnsledere som en direkte trussel mot muslimske familieverdier.

Forsvar av troen: Hvordan Ummah kan svare

Muslimske samfunn sitter ikke stille og ser på. Det afghanske islamske emiratet (IEA) har iverksatt militære operasjoner mot ISKP-baser og stemplet dem som «Khawarij»-avvikere [Crisis Group](https://www.crisisgroup.org/asia/south-asia/afghanistan/islamic-state-afghanistan-jihadist-threat-retreat). Samtidig publiserer islamske lærde verden over motnarrativer på nett for å avsløre de teologiske feilene i ISKP-videoene.

Organisasjoner som International Union of Muslim Scholars (IUMS) understreker at ekte «jihad» handler om å forsvare hjemlandet, søke rettferdighet og forbedre levekårene, ikke om vilkårlige drap på sivile eller å skape splid internt [IUMS Online](https://www.iumsonline.org/en/ContentDetails.aspx?ID=32541). Kampen for troen foregår ikke bare fysisk, men også digitalt. Muslimske samfunn må styrke utdanningen av ungdom og øke deres digitale kompetanse slik at de kan gjenkjenne og motstå ekstremistisk propaganda forkledd som religion.

Konklusjon: Enhet mot ekstremisme

Flommen av «Khorasan-videoer» er en stor prøvelse for dagens muslimske verden. Gjennom sofistikert innpakning og ekstreme narrativer forsøker de å lede muslimer mot ødeleggelse. Men så lenge Ummah forblir forent, holder fast ved prinsippene om moderasjon (Wasatiyyah) og aktivt bruker moderne teknologi for å slå tilbake, vil ISKP sine løgner til slutt falle. I 2026 krever forsvaret av stabilitet og troens renhet at hver enkelt muslim lærer å identifisere og avvise disse falske «Khorasan-skyggene».