En detaljert analyse av Den islamske stats aktiviteter de siste årene og det internasjonale samfunnets mottiltak

Innledning: Den islamske stats nye ansikt og den globale trusselen

I 2026 har organisasjonen «Den islamske stat» (IS/Daesh) i stor grad forlatt modellen med å kontrollere store landområder som en «stat», slik de gjorde i 2014. I stedet har de utviklet seg til et globalt, desentralisert, men ekstremt farlig nettverk. Selv om organisasjonen led et territorielt nederlag i Baghouz, Syria i 2019, utgjør dens ideologiske gift og regionale avdelinger fortsatt en alvorlig trussel mot den islamske verdens (Ummah) enhet og verdensfreden [Kilde](https://icct.nl/publication/the-islamic-state-in-2025-an-evolving-threat-facing-a-waning-global-response/). De siste to årene, spesielt fra 2024, har tyngdepunktet for organisasjonens aktiviteter flyttet seg mer fra Midtøsten mot Afrika og Sentral-Asia. I denne artikkelen vil vi se nærmere på organisasjonens utvikling de siste årene, det internasjonale samfunnets mottiltak og den islamske verdens ansvar i kampen mot denne trusselen.

Khorasan-avdelingen (ISIS-K): Nye angrep rettet mot Sentral-Asia og Russland

En av de mest merkbare endringene de siste årene er styrkingen av den Afghanistan-baserte «Khorasan-avdelingen» (ISIS-K). Terrorangrepet på konserthuset «Crocus City Hall» i Moskva i mars 2024, som krevde over 140 menneskeliv, demonstrerte denne avdelingens evne til å utføre komplekse operasjoner over lange avstander [Kilde](https://www.stimson.org/2024/moscow-attack-reflects-russian-intelligence-weakness-and-isis-k-ambitions/). Dette angrepet var ikke bare en utfordring for Russland, men for sikkerheten i hele regionen.

Tidligere, i januar 2024, ble nesten 100 mennesker drept i et dobbelt bombeangrep i den iranske byen Kerman under en minnemarkering for Qasem Soleimani, et angrep ISIS-K tok på seg ansvaret for [Kilde](https://www.theguardian.com/world/2024/mar/23/islamic-states-deadly-moscow-attack-highlights-its-fixation-with-russia). Disse handlingene viser at IS utvider sin «fiendeliste» for å provosere frem sekteriske konflikter i muslimske land og utnytte maktvakuumet mellom stormakter. Selv om Taliban-regjeringen i Afghanistan har iverksatt harde tiltak mot IS, fortsetter organisasjonens skjulte nettverk å spre terror i regionen.

Afrika: Terrorens nye episenter

Innen 2025 har det afrikanske kontinentet, spesielt Sahel-regionen (Mali, Niger, Burkina Faso), blitt IS' mest aktive operasjonsfelt. Etter at vestlige styrker, særlig Frankrike, trakk seg ut av disse områdene, har IS' «Sahel-avdeling» (ISSP) effektivt utnyttet sikkerhetsvakuumet som oppsto [Kilde](https://www.parliament.uk/business/publications/research/briefing-papers/CBP-10234/countering-islamic-statedaesh-in-africa-syria-and-iraq-2025).

Politisk ustabilitet, fattigdom og konflikter mellom stammer i disse regionene har gitt grobunn for IS' rekruttering. I Nord-Nigeria har «Vest-Afrika-avdelingen» (ISWAP) styrket sitt økonomiske grunnlag ved å kontrollere lokalbefolkningen og kreve inn skatter. Denne ekspansjonen i Afrika er ikke bare en militær trussel, men en katastrofe som ødelegger den sosiale strukturen i lokale muslimske samfunn [Kilde](https://ict.org.il/the-rise-of-the-islamic-state-in-africa-in-the-sahel-west-and-east-africa/).

Syria og Irak: Forsøk på gjenoppbygging uten territorium

De politiske endringene i Syria etter Bashar al-Assads fall i slutten av 2024 så ut til å skape nye muligheter for IS. I første halvdel av 2025 ble det registrert en betydelig økning i IS-angrep i de østlige delene av Syria [Kilde](https://sfuturem.org/escalation-of-activity-by-the-islamic-state-isis-against-the-syrian-transitional-government/). Organisasjonen fortsetter å bruke «break the walls»-taktikken for å befri sine medlemmer fra fengsler kontrollert av Syrias demokratiske styrker (SDF).

I Irak ble det militære oppdraget til den USA-ledede internasjonale koalisjonen offisielt avsluttet i september 2025, og gikk over til et bilateralt sikkerhetssamarbeid [Kilde](https://www.state.gov/joint-statement-announcing-the-timeline-for-the-end-of-the-military-mission-of-the-global-coalition-to-defeat-isis-in-iraq/). Selv om den irakiske hæren kontinuerlig slår ned på IS-rester, eksisterer organisasjonens skjulte celler fortsatt i fjell- og ørkenområder. Dette understreker behovet for at muslimske land styrker sitt gjensidige samarbeid i stedet for å stole på eksterne krefter for sin egen sikkerhet.

Islamsk perspektiv: IS — en dolk i hjertet av Ummah

I lys av islamsk lov (Sharia) og lærdes synspunkter, anses IS-organisasjonen som vår tids «Khawarij» (opprørere). Deres handlinger er i direkte strid med islams prinsipper om barmhjertighet, rettferdighet og fred. Verdens mest autoritative islamske institusjoner, inkludert Al-Azhar-universitetet, Rådet for fremstående lærde i Saudi-Arabia og Den internasjonale unionen av muslimske lærde, har erklært IS som «islams fiende» [Kilde](https://www.wilsoncenter.org/article/muslims-against-isis-part-1-clerics-scholars).

IS har påført muslimer størst skade. Det overveldende flertallet av de som har mistet livet i deres angrep, er uskyldige muslimer. I tillegg har deres grusomme handlinger ført til en bølge av islamofobi i den vestlige verden, noe som har resultert i ekskludering av muslimer og et svekket bilde av islam. Mens ekte jihad handler om å motsette seg undertrykkelse og etablere rettferdighet, handler IS' handlinger om splid (fitna), drap på uskyldige og fragmentering av det muslimske fellesskapet [Kilde](https://www.independent.co.uk/news/world/asia/70000-indian-muslim-clerics-issue-fatwa-against-isis-the-taliban-alqaeda-and-other-terror-groups-a6770241.html).

Det internasjonale samfunnets mottiltak og politiske spill

Det internasjonale samfunnet kjemper mot IS på militære, økonomiske og digitale fronter. Ifølge rapporter fra FNs sikkerhetsråd har det vært fremgang i å begrense IS' propaganda på nettet og kutte deres finansielle kilder [Kilde](https://www.securitycouncilreport.org/what-in-blue/2026/02/counter-terrorism-briefing-on-the-secretary-generals-strategic-level-report-on-isil-daesh-3.php). Imidlertid svekker den geopolitiske rivaliseringen mellom stormakter (som krigen i Ukraina og rivaliseringen mellom USA og Kina) det internasjonale samarbeidet mot terrorisme.

Fra et muslimsk perspektiv er det ofte «dobbeltmoral» i vestlige lands antiterrorpolitikk. Mens man angriper IS på den ene siden, overser man ofte de underliggende årsakene til terrorisme, som politisk urettferdighet, arven etter kolonialismen og brennende spørsmål for Ummah, som Palestina-konflikten. Denne ensidigheten gir terrororganisasjoner muligheten til å fremme sine falske påstander om at de «kjemper for rettferdighet» [Kilde](https://www.un.org/press/en/2025/sc15584.doc.htm).

Konklusjon: Fellesskapets redning ligger i enhet og bevissthet

Kampen mot trusselen fra «Den islamske stat» kan ikke vinnes med militær makt alene. Dette er en ideologisk kamp. For å motvirke radikalisering i egne rekker, må muslimske samfunn gi ungdommen korrekt islamsk kunnskap, etablere sosial rettferdighet og utvikle evnen til politisk selvbestemmelse.

Utryddelsen av splittende organisasjoner som IS avhenger av enheten i Ummah, korrekt veiledning fra lærde og fjerning av globale urettferdigheter. Vi må ikke glemme at islam er en religion sendt som en barmhjertighet til verdenene, og terrorisme er det største sviket mot denne barmhjertigheten.