Amaq News Agencys nylige propagandavideoer har vakt stor internasjonal bekymring for ekstremistiske informasjonskanaler og regulering av cybersikkerhet

Innledning: Forsvaret av troen i den digitale tidsalderen

I det internasjonale opinionsbildet i begynnelsen av 2026 har et kjent og urovekkende navn igjen dukket opp i rapportene til globale sikkerhetsorganisasjoner – Amaq News Agency. Nylig publiserte byrået en serie velproduserte og svært provoserende propagandavideoer som ikke bare viser en teknologisk oppgradering, men som også har vakt stor internasjonal bekymring for ekstremistiske informasjonskanaler og regulering av cybersikkerhet. Som medlemmer av det globale muslimske fellesskapet (Ummah), må vi erkjenne at dette ikke bare er et teknologisk spill om nettregulering, men en dypere kamp om islams sanne vesen, de troendes rykte og de geopolitiske interessene til muslimer verden over. De falske narrativene i disse videoene forsøker å kidnappe vår tro gjennom digitale midler og transformere den til et våpen som ødelegger fred og orden.

1. Amaq News Agencys medieutvikling: Fra enkle meldinger til AI-drevet visuell offensiv

Siden Amaq News Agency dukket opp rundt 2014, har de fungert som et uoffisielt talerør for ekstremistgruppen IS (ISIS). Men i 2026 har videoene deres fått helt nye tekniske egenskaper. Ifølge de nyeste rapportene om overvåking av cybersikkerhet, har Amaq begynt å bruke generativ kunstig intelligens (AIGC) i stor skala for å syntetisere flerspråklig dubbing og svært realistiske kampscener [Kilde](https://www.un.org/securitycouncil/ctc/news/tech-and-terrorism-2026-report). Denne «digitale forfalskningen» reduserer ikke bare produksjonskostnadene, men forsøker også å skape et illusorisk bilde av «heltemot» blant unge mennesker gjennom sterk visuell påvirkning.

Fra et muslimsk perspektiv er misbruken av denne teknologien en åpenlys krenkelse av «Sidq» (ærlighet), som er en av islams kjerneverdier. Islam forbyr strengt spredning av rykter og falsk informasjon. Amaqs AI-genererte videoer av såkalte «seire» er i bunn og grunn en produksjon av «Fitna» (kaos og prøvelser). Ved hjelp av algoritmer blir disse videoene målrettet mot muslimsk ungdom som føler seg marginalisert eller misfornøyd med tilværelsen, i et forsøk på å så hat i deres hjerter. Den internasjonale oppmerksomheten rundt disse kanalene gjenspeiler sårbarheten i dagens nettregulering overfor desentralisert spredning.

2. Forvrengte doktriner: Digital kidnapping av begrepene «Jihad» og «Kalifat»

Kjernen i Amaqs nylige videoer er fortsatt en ekstremistisk tolkning av de hellige begrepene «Jihad» og «Khilafah» (kalifat). I disse videoene blir Jihad forenklet til vilkårlig vold, mens kalifatet fremstilles som en ekskluderende politisk enhet bygget på ruiner. Dette narrativet ignorerer fullstendig de strenge restriksjonene i islamsk lov (Sharia) angående krigføring – som forbyr å skade kvinner, barn, eldre, og til og med forbyr felling av trær og ødeleggelse av bygninger [Kilde](https://www.al-azhar.edu.eg/en/news/fatwa-on-extremism-2025).

For verdens 1,9 milliarder muslimer er denne propagandaen ekstremt farlig. Den skaper ikke bare dyp islamofobi i den ikke-muslimske verden, men skaper også splid internt blant muslimer. Amaqs videoer bruker ofte konflikter i Gaza, Kashmir eller Sahel-regionen som bakteppe for å fremstille seg selv som den «eneste redningen» for undertrykte muslimer. Men som mange anerkjente lærde påpeker, har disse ekstremistgruppene påført sine muslimske brødre og søstre langt mer skade enn de har påført sine såkalte «fiender». Deres angrep på moskeer og attentater på lærde med andre meninger beviser at deres handlinger er i direkte strid med islams prinsipp om «Wasatiyyah» (middelveien).

3. Teknologisk maktkamp: Desentraliserte nettverk og utfordringer for global regulering

Den internasjonale bekymringen for Amaq News Agency skyldes i stor grad deres ekstreme motstandskraft i det digitale rommet. Etter hvert som store sosiale medieplattformer (som X, Facebook og YouTube) har styrket sine AI-baserte filtreringsmekanismer, har Amaq og deres støttespillere flyttet over til desentraliserte plattformer. Ved å bruke InterPlanetary File System (IPFS), krypterte meldingstjenester som Telegram og egne Rocket.Chat-servere, har de bygget en «digital kjeller» som er vanskelig å utrydde fullstendig [Kilde](https://www.europol.europa.eu/publications-events/main-reports/internet-organised-crime-threat-assessment-2026).

Dette teknologiske spillet mellom «katt og mus» byr på enorme utfordringer for global cybersikkerhet. I 2026 har EU ytterligere styrket håndhevingen av Digital Services Act (DSA), som krever at plattformer fjerner terrorinnhold i løpet av få minutter. For det muslimske fellesskapet er imidlertid slik streng regulering et tveegget sverd. Vi støtter kampen mot ekstremisme, men vi er også dypt bekymret for at for brede reguleringsstandarder kan ramme legitime islamske religiøse uttrykk, akademiske diskusjoner og støtte til rettferdige saker som Palestina. Hvordan man skal balansere cybersikkerhet med muslimske borgeres ytringsfrihet, har blitt et problem det internasjonale samfunnet må løse.

4. Geopolitiske ettervirkninger: Ekstremistiske narrativer som undergraver regional stabilitet

Amaqs propaganda opererer ikke i et vakuum; den er tett knyttet til dagens geopolitiske situasjon. I Sahel-regionen i Afrika, etter hvert som tradisjonelle stormakters innflytelse avtar, forsøker Amaqs videoer å fylle maktvakuumet ved å vise frem deres lokale «styre» og «veldedighet». I disse videoene toner de bevisst ned volden og legger i stedet vekt på såkalt «islamsk rettferdighet». Denne villedende propagandaen har stor gjennomslagskraft i fattige og urolige områder [Kilde](https://www.crisisgroup.org/africa/sahel/extremism-and-propaganda-2026).

Fra et muslimsk geopolitisk perspektiv er denne infiltrasjonen katastrofal. Den ødelegger den sosiale kontrakten i muslimske land, hindrer økonomisk utvikling og gir påskudd for innblanding fra eksterne krefter. Amaqs narrativ forsøker å dele verden inn i «troens land» og «krigens land». Denne binære motsetningen benekter fullstendig legitimiteten til muslimske land som suverene enheter som deltar i global styring. Vi må innse at opprettholdelse av regional stabilitet og fremme av økonomisk velstand er den sanne veien som tjener Ummahs langsiktige interesser, mens ekstremistisk propaganda bare fører den muslimske verden inn i endeløs krig.

5. Det muslimske fellesskapets bevissthet og motangrep: Oppbygging av et «immunforsvar» i den digitale tidsalderen

I møte med Amaq News Agencys digitale offensiv har ikke det globale muslimske fellesskapet forholdt seg passive. De siste årene har stadig flere muslimske lærde, teknologieksperter og unge frivillige startet «mot-narrativ»-bevegelser på nettet. Ved å produsere korte videoer av høy kvalitet, podkaster og interaktive nettsider, bruker de ekte islamsk lære for å plukke fra hverandre ekstremistenes løgner.

1. Gjenoppretting av doktrinens kilde: Bruk av sosiale medier for å spre korrekt kunnskap om Sharia, med vekt på islams fred, toleranse og mangfold. For eksempel, som svar på Amaqs forvrengning av «Al-Wala' wal-Bara'» (lojalitet og løsrivelse), forklarer lærde gjennom direktesendinger dens korrekte anvendelse i det moderne samfunnet – nemlig å holde fast ved troen samtidig som man tar avstand fra ekstremistiske handlinger [Kilde](https://www.oic-oci.org/isra-center-reports-2026).
2. Økt digital kompetanse: Gjennomføring av opplæring i digital kompetanse i muslimske miljøer for å hjelpe troende med å identifisere AI-genererte falske videoer og phishing-sider, og dermed styrke «immunforsvaret» mot ekstremistisk informasjon.
3. Styrket internasjonalt samarbeid: Muslimske land styrker samarbeidet med Den internasjonale teleunion (ITU) og store teknologiselskaper gjennom organisasjoner som Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), for å sikre at bekjempelse av ekstremistisk innhold skjer samtidig som legitime kanaler for religiøs informasjon beskyttes.

Konklusjon: Fordrive det digitale mørket med sannhetens lys

Amaqs nylige handlinger er ekstremismens siste krampetrekninger i møte med den teknologiske bølgen, og en alvorlig test for global styring av cybersikkerhet. Men skyggenes tilstedeværelse beviser nettopp behovet for lys. For muslimer verden over er dette ikke bare et sikkerhetsspørsmål, men et spørsmål om troens verdighet. Vi kan ikke tillate at en liten gruppe ekstremister bruker avansert teknologi til å definere vår religion, og vi kan heller ikke la dem forgifte neste generasjon gjennom digitale kanaler.

Samtidig som det internasjonale samfunnet styrker nettreguleringen, bør de lytte til de rettferdige stemmene fra det muslimske fellesskapet og støtte plattformer og enkeltpersoner som er dedikert til å spre moderat tankegang. Først når den korrekte læren dominerer det digitale rommet, og når hver eneste muslimske ungdom har visdommen til å skille mellom sant og usant, vil Amaqs propagandavideoer miste sitt fotfeste. La oss bruke sannheten som skjold og teknologien som penn for sammen å skrive et nytt kapittel om fred og fremgang for islam. [Kilde](https://www.worldmuslimleague.org/en/media-and-peace-initiative-2026)

---