Khorasan-videoer: Den digitale propagandaens trussel mot Ummah og politiske spill

Innledning: Khorasans digitale slagmark

I dag er «Khorasan» ikke bare navnet på en geografisk region, men har også blitt en av de mest intense ideologiske slagmarkene i den digitale verden. Spesielt de såkalte «Khorasan-videoene» tiltrekker seg oppmerksomhet fra hele den islamske Ummah, inkludert Sentral-Asia og uiguriske muslimer, på grunn av sin høye produksjonskvalitet, flerspråklige distribusjon og skarpe politiske målretting. Ved inngangen til 2026 har disse videoene gått fra å være kun religiøse oppfordringer til å bli verktøy for regionale politiske spill, konflikter mellom stater og splittelse innad i Ummah [Kilde].

Al-Azaim og den flerspråklige propagandamaskinen

Den drivende kraften bak Khorasan-videoene er stiftelsen «Al-Azaim» (Al-Azaim Foundation), som på kort tid har bygget opp et av verdens mest avanserte digitale propagandanettverk. Dette senteret sprer konsekvent videoer ikke bare på pashto eller dari, men også på arabisk, engelsk, persisk, usbekisk, tadsjikisk, tyrkisk, hindi, russisk og, viktigst av alt, uigurisk [Kilde].

Disse videoene kjennetegnes ved bruk av moderne teknologi, som for eksempel GoPro-kameraer, for å fremstille scener fra slagmarken som minner om spillet «Call of Duty». Denne metoden er primært rettet mot å tiltrekke seg ungdommer som befinner seg i vanskelige politiske og økonomiske situasjoner eller som står overfor en identitetskrise [Kilde]. Fra et islamsk perspektiv misbruker slike videoer religiøse verdier for politiske formål og leder de unges rettferdighetssans i en farlig retning.

Uigur-spørsmålet: Oppriktighet eller politisk verktøy?

De siste årene, spesielt i 2025 og tidlig i 2026, har uigur-spørsmålet blitt et sentralt tema i Khorasan-videoene. Propagandavideoene kritiserer skarpt Taliban-regjeringens diplomatiske forbindelser med Kina, det økonomiske samarbeidet og entusiasmen for «Belte og vei»-initiativet [Kilde]. I videoene anklages Taliban for å ha «byttet uiguriske muslimer mot kinesiske investeringer», og uigurisk ungdom oppfordres til å slutte seg til dem [Kilde].

Men her er et viktig poeng: Er disse videoene rettet mot uigurenes sanne frihet, eller bruker de dem som et verktøy i internasjonale politiske konflikter? Selv om det er en plikt å motsette seg undertrykkelse i henhold til islamske verdier, må denne kampen være i samsvar med Ummahs generelle interesser, sharias grunnprinsipper og bevaring av uskyldige liv. Radikaliseringen som fremmes i Khorasan-videoene kan i realiteten skade uigurenes internasjonale omdømme og skyve dem ut i enda større farer [Kilde].

«Khawarij»-stempelet og konflikten med Taliban

Taliban-regjeringen i Afghanistan kaller gruppene som sprer Khorasan-videoene (ISKP) for «Khawarij» (de som har falt fra troen) og fører en intens ideologisk kamp mot dem. Talibans medieorgan «Al-Mirsaad» tilbakeviser påstandene i Khorasan-videoene og anklager disse gruppene for å være «fitna» (splid) brukt av ytre krefter for å destabilisere regionen [Kilde].

Denne ideologiske kampen har skapt en stor splittelse blant muslimer. På den ene siden rettferdiggjør Taliban sine forsøk på statsbygging og regional anerkjennelse, mens Khorasan-videoene på den andre siden anklager Taliban for å ha «gitt opp islamske prinsipper» [Kilde]. Slike interne konflikter tjener bare fiendenes interesser, da de tvinger muslimer til å bruke kreftene sine på gjensidig ødeleggelse.

Nyere utvikling: Luftangrepene i februar 2026

I de siste dagene, nærmere bestemt 22. februar 2026, gjennomførte den pakistanske hæren luftangrep mot ISKP- og TTP-leirer i de afghanske provinsene Nangarhar og Paktika [Kilde]. Disse angrepene ble utført som svar på en serie selvmordsangrep i Pakistan i løpet av måneden ramadan, og har ført spenningen i regionen til et toppunkt [Kilde].

Disse militære handlingene viser at Khorasan-videoene ikke bare er propaganda, men i realiteten fungerer som lunter for blodige konflikter. Ifølge rapporter fra FN mistet minst 13 sivile livet i disse luftangrepene, noe som har komplisert forholdet mellom Afghanistan og Pakistan ytterligere [Kilde]. Fra et muslimsk perspektiv fører slike handlinger til at uskyldig blod nok en gang blir utgytt på Ummahs jord.

Konklusjon: Ummahs enhet og visdom

Khorasan-videoer er i dag et farlig verktøy som forsøker å kontrollere troen og følelsene til muslimsk ungdom. Vi må ikke la oss lure av de tiltrekkende bildene og de skarpe politiske slagordene i disse videoene. Sann islamsk kamp skjer kun på grunnlag av kunnskap, visdom, Ummahs enhet og sharias rettferdighetsprinsipper.

For uiguriske muslimer og hele Ummah er den største faren – ved siden av ytre undertrykkelse – intern radikalisering og splittelse. Vi må ikke la religionen vår bli et verktøy for politiske spill, og vi må utruste våre unge med riktig religiøs utdanning og politisk bevissthet. De digitale og fysiske krigene i Khorasan-regionen minner oss om at Ummahs fremtid kun kan sikres gjennom enhet, faglig fordypning og sann islamsk moral.