Khorasan-video publisert på nett gir et detaljert innblikk i den siste strategiske utviklingen og regionale sikkerhetsbekymringer rundt ekstremistgruppen

Fremveksten av et nytt strategisk manifest

I de siste ukene av februar 2026 har en sofistikert ny videoproduksjon fra Al-Azaim Foundation – hovedorganet for media i Den islamske staten Khorasan-provinsen (ISKP) – sendt sjokkbølger gjennom det regionale sikkerhetslandskapet i den muslimske verden. Med tittelen "Jødenes følgere", representerer denne 45 minutter lange kunngjøringen mer enn bare propaganda; det er et kalkulert strategisk manifest som signaliserer en farlig rekalibrering av gruppens operasjoner på tvers av den historiske Khorasan-regionen [SpecialEurasia](https://www.specialeurasia.com/2026/02/23/iskp-voice-of-khorasan-38/). For det globale muslimske fellesskapet (Ummah) er utgivelsen av denne videoen en dyster påminnelse om den vedvarende *Fitna* (borgerkrig/splid) som fortsetter å forvrenge islams edle lære for å rettferdiggjøre utgytelse av uskyldig blod og destabilisering av suverene stater med muslimsk flertall.

Videoen kommer i en tid med økt spenning, etter et ødeleggende selvmordsbombeangrep mot Khadija Kubra-moskeen nær Islamabad den 6. februar 2026, som krevde livet til minst 32 troende under fredagsbønnen [PakistanTV](https://www.youtube.com/watch?v=h_Ye45NO3Iv). Ved å veve sammen opptak av slike grusomheter med høyoppløselig grafikk og flerspråklig fortelling, søker gruppen å projisere et bilde av fornyet styrke, selv om den står overfor vedvarende militært press fra både Taliban-administrasjonen i Kabul og pakistanske sikkerhetsstyrker.

Narrativet om Takfir: Undergraving av regional autoritet

Et sentralt tema i den nyeste Khorasan-videoen er den aggressive bruken av *Takfir* – praksisen med å erklære andre muslimer som frafalne – for å undergrave den religiøse og politiske legitimiteten til Taliban. Videoen retter seg spesifikt mot det økende diplomatiske engasjementet mellom Taliban og vestlige makter, samt regionale naboer som Kina og Russland. Den karakteriserer Doha-avtalen og påfølgende diplomatiske oppdrag som et "svik mot troen", og stempler Taliban-ledelsen som "dukker" som har byttet bort prinsippene i Sharia mot internasjonal anerkjennelse [The Khorasan Diary](https://thekhorasandiary.com/2025/04/13/tkd-monitoring-iskps-al-azaim-media-published-a-new-video-featuring-afghan-taliban/).

Fra et autentisk islamsk perspektiv er dette narrativet en klassisk manifestasjon av *Khawarij*-ideologien – en historisk sekt kjent for sin ekstremisme og sin tendens til å vende sverdene sine mot medmuslimer. Ved å ramme inn Talibans pragmatiske forsøk på å styre og gjenoppbygge et krigsherjet Afghanistan som et religiøst svikt, forsøker ISKP å posisjonere seg som det eneste "rene" alternativet. Men for Ummahens lærde er gruppens handlinger – som å angripe moskeer og skoler – det ultimate beviset på deres avvik fra veien til *Adl* (rettferdighet) og *Rahma* (barmhjertighet).

Strategiske skifter: AI, krypterte nettverk og global rekkevidde

Kanskje det mest urovekkende aspektet ved den nye videoen er bevisene på ISKPs teknologiske utvikling. Sikkerhetsanalytikere har merket seg gruppens økende bruk av kunstig intelligens for å generere flerspråklig innhold og utplassering av krypterte kommunikasjonskanaler for å koordinere et desentralisert nettverk av celler [The Soufan Center](https://thesoufancenter.org/briefing/nearing-the-end-of-2025-what-is-the-state-of-the-islamic-state/). Videoen viser gruppens evne til å produsere innhold på pashto, dari, arabisk, urdu, farsi, usbekisk, tadsjikisk og til og med russisk og engelsk, noe som gjør det mulig for dem å nå et stort publikum på tvers av Ummahens mangfoldige språklige landskap [Vision of Humanity](https://www.visionofhumanity.org/the-terror-group-expanding-beyond-borders-and-into-cyberspace/).

Denne digitale ekspansjonen speiles av et skifte i operasjonell strategi. Selv om gruppen har mistet betydelig territoriell kontroll siden 2019, har den transformert seg til et "virtuelt kalifat" som er i stand til å inspirere og lede eksterne operasjoner langt utenfor Afghanistans grenser. Videoen fremhever nylige vellykkede angrep, inkludert angrepet på konserthuset i Moskva i mars 2024 og Kerman-bombingen i Iran i januar 2024, som bevis på dens globale rekkevidde [Atlantic Council](https://www.atlanticcouncil.org/blogs/southasiasource/from-dushanbe-to-berlin-the-emerging-isis-k-threat/). Denne "lange halen" til Den islamske staten antyder at gruppen prioriterer høyprofilerte hendelser med mange ofre for å opprettholde relevans og tiltrekke seg finansiering fra radikaliserte individer over hele verden [West Point CTC](https://www.westpoint.edu/ctc/publications/hotbed-or-slow-painful-burn-explaining-central-asias-role-in-global-terrorism).

Den sentralasiatiske rørledningen: Utnyttelse av de sårbare

Videoen legger stor vekt på rekruttering innen sentralasiatiske republikker, spesielt Tadsjikistan og Usbekistan. Den inneholder vitnesbyrd fra krigere av tadsjikisk og usbekisk opprinnelse, hvorav mange ble radikalisert mens de jobbet som økonomiske migranter i Russland eller Tyrkia [Harvard Davis Center](https://daviscenter.fas.harvard.edu/insights/terror-attack-russia-shines-spotlight-isis-k-recruiting-among-central-asians). Ved å utnytte lokale klagemål – som fattigdom, regjeringskorrupsjon og undertrykkelse av religiøse friheter – presenterer ISKP seg som en forkjemper for de undertrykte.

Realiteten for disse rekruttene er imidlertid ofte en enveisbillett til vold og død. FNs sikkerhetsråds overvåkingsrapporter for 2025 anslår at ISKP har lykkes med å rekruttere hundrevis av frivillige fra Sentral-Asia, hvorav mange nå blir brukt som kanonføde i gruppens sekteriske krig mot sjia-samfunnet og Taliban [Wikipedia](https://en.wikipedia.org/wiki/Islamic_State_%E2%80%93_Khorasan_Province). Denne utnyttelsen av ungdommen er en direkte trussel mot det sosiale samfunnet i sentralasiatiske muslimske samfunn, som allerede kjemper med utfordringene etter den post-sovjetiske overgangen.

Geopolitisk destabilisering og muslimske staters respons

De regionale sikkerhetsbekymringene som fremheves i videoen er dype. Gruppens uttalte mål er å antenne en sekterisk brann som vil trekke inn regionale makter som Iran og Pakistan, og dermed skape det kaoset som er nødvendig for at gruppen skal kunne gjenopprette territoriell kontroll. Islamabad-moskeangrepet i februar 2026 og påfølgende pakistanske luftangrep mot militante skjulesteder i Afghanistan illustrerer den farlige eskaleringssyklusen som ISKP søker å provosere frem [PakistanTV](https://www.youtube.com/watch?v=G9d9_b4ed1t).

For regjeringene i regionen er utfordringen todelt: de må opprettholde strenge antiterroroperasjoner samtidig som de unngår fellen med gjensidig mistenksomhet. Videoen spiller bevisst på "konspirasjonsteoriene" som ofte plager regionale relasjoner, og antyder at ulike stater bruker ISKP som en stedfortreder mot hverandre [CSIS](https://www.csis.org/analysis/islamic-state-khorasan-province-exploiting-counterterrorism-gap). For å motvirke dette er en samlet front avgjørende. Forbedret etterretningsdeling mellom Islamabad, Kabul, Teheran og de sentralasiatiske hovedstedene er den eneste måten å lukke "sikkerhetshullene" som gruppen utnytter så effektivt.

Konklusjon: Gjenoppretting av fredens narrativ

Utgivelsen av den nyeste Khorasan-videoen er en oppfordring til handling for hele Ummah. Det er ikke nok å beseire disse gruppene på slagmarken; vi må også beseire dem i ideenes verden. Konseptet "Khorasan" – et begrep som historisk er assosiert med en region med stor islamsk lærdom og sivilisasjon – må gjenerobres fra de som vil bruke det som et varemerke for terror.

Lærde og samfunnsledere må jobbe utrettelig for å vaksinere ungdommen mot giften fra *Takfir* og for å fremme de sanne islamske verdiene *Wasatiyyah* (moderasjon) og fellesskapsharmoni. Når vi beveger oss lenger inn i 2026, avhenger stabiliteten i den muslimske verden av vår evne til å stå samlet mot ekstremismens *Fitna*, og sikre at troens lys aldri mer blir formørket av skyggen fra Khawarij.