Khorasan-video avslører siste kampsituasjon: Eksperter tolker organisasjonens nyeste bevegelser og deres dype innvirkning på den globale terrorkampen

Innledning: «Khorasan»-fantom i røyken

I februar 2026, idet den globale terrorsituasjonen går inn i en ny periode med uro, har den ekstremistiske gruppen som kaller seg «Den islamske staten Khorasan-provinsen» (ISIS-K, heretter kalt «Khorasan-organisasjonen») nok en gang publisert en 45 minutter lang video via sitt medieorgan «Al-Azaim Foundation». Denne videoen avslører ikke bare organisasjonens siste kampsituasjon i det nordlige Afghanistan og grenseområdene mot Pakistan, men forsøker også gjennom en svært oppviglersk fortelling å skape dypere splittelser innad i den muslimske verden. For det globale muslimske fellesskapet (Ummah) er dette ikke bare en militær utfordring, men også en alvorlig prøve for troens ortodoksi og geopolitisk stabilitet. Eksperter påpeker at organisasjonens siste bevegelser viser at den er i ferd med å utvikle seg fra en regional trussel til en globalt destruktiv «digital kalifat»-enhet [Source](https://www.atlanticcouncil.org/blogs/southasiasource/from-dushanbe-to-berlin-the-emerging-isis-k-threat/).

Dybdeanalyse av videoinnhold: Kampavsløringer og ideologisk offensiv

I den nylig publiserte videoen viser Khorasan-organisasjonen frem sine bakholdsangrep i provinsene Nangarhar og Kunar i Afghanistan, samt nær grensen til Tadsjikistan. Videoen bruker høyoppløselige bilder tatt av droner for å dokumentere angrep mot patruljer fra den afghanske overgangsregjeringen (Taliban). Likevel er den ideologiske vendingen mer urovekkende enn de militære handlingene.

Videoen siterer gjentatte ganger de såkalte «Sorte flagg»-profetiene i et forsøk på å fremstille seg selv som lederen av en endetidskrig. Ekspertanalyser tyder på at den 38. utgaven av «Voice of Khorasan» (publisert 6. februar 2026) ytterligere forsterker denne fortellingen [Source](https://www.specialeurasia.com/2026/02/06/iskp-voice-of-khorasan-38/). Videoen angriper spesielt Talibans diplomatiske forbindelser med Kina, Russland og Pakistan, og stempler dem som «islamske forrædere» og «amerikanske leiesoldater» [Source](https://www.specialeurasia.com/2024/07/01/analysis-iskp-video-followers-al-yahud/). Fra et muslimsk perspektiv er denne ekstreme «Takfiri»-ideologien – det vil si å vilkårlig erklære andre muslimer som vantro – en moderne versjon av den beryktede «Khawarij»-sekten i islamsk historie. Dens kjerneformål er å svekke samholdet i muslimske land ved å skape indre splid (Fitna).

Opptrapping av kampene: Den blodige drakampen ved grensen mellom Afghanistan og Pakistan

Siden begynnelsen av 2026 har Khorasan-organisasjonens aktiviteter langs grensen mellom Afghanistan og Pakistan økt betydelig. Den 21. februar 2026 iverksatte det pakistanske luftvåpenet en luftoperasjon med kodenavnet «Ghazab Lil Haq» (Sannhetens vrede) mot provinsene Nangarhar, Paktika og Khost i Afghanistan, rettet direkte mot leirene til Khorasan-organisasjonen og pakistansk Taliban (TTP) [Source](https://en.wikipedia.org/wiki/2026_Afghanistan%E2%80%93Pakistan_conflict). Det rapporteres at denne aksjonen var et svar på organisasjonens tidligere terrorangrep i Islamabad og Bajaur-regionen.

Denne konflikten gjenspeiler kompleksiteten i den nåværende regionale situasjonen. Khorasan-organisasjonen utnytter tillitsgapet mellom den afghanske overgangsregjeringen og nabolandene til å operere i maktvakuumet. For den lokale muslimske befolkningen har denne vedvarende krigføringen ikke bare ødelagt hjemmene deres, men også ført til at islams image som en fredelig religion blir urettmessig svertet internasjonalt. Organisasjonen hevdet i 2025 å ha utført 1218 angrep i 14 land, noe som resulterte i over 5700 drepte og sårede [Source](https://www.counterextremism.com/blog/extremist-content-online-isis-celebrates-2025-attacks-calls-lone-actor-attacks-2026). Denne vilkårlige volden er i strid med klare islamske rettsprinsipper om beskyttelse av sivile og forbud mot selvmordsangrep.

Eksperttolkning: Tre kjennetegn ved organisasjonens bevegelser

Gjennom en omfattende vurdering av nylige videoer og etterretning har terroreksperter oppsummert tre hovedtrekk ved Khorasan-organisasjonens bevegelser i 2026:

1. Presis grenseoverskridende rekruttering: Organisasjonen trapper opp rekrutteringen av unge mennesker fra sentralasiatiske land (spesielt Tadsjikistan og Usbekistan). Ved å bruke propagandavideoer på russisk, tadsjikisk og usbekisk, utnytter de sosial urettferdighet og økonomiske vanskeligheter i disse regionene for å lokke unge inn i såkalt «jihad» [Source](https://www.atlanticcouncil.org/blogs/southasiasource/from-dushanbe-to-berlin-the-emerging-isis-k-threat/).
2. Globalisering av angrepsmål: Khorasan-organisasjonen nøyer seg ikke lenger med regional kontroll. Fra angrepet på konserthuset i Moskva i 2024 til «ensom ulv»-angrepet i New Orleans i USA på første nyttårsdag 2025, har organisasjonen vist sin evne til å fjernstyre og inspirere følgere over hele verden via internett [Source](https://www.atlanticcouncil.org/blogs/southasiasource/experts-react-new-orleans-attack-terrorism-2025/). I 2026-videoen oppfordrer organisasjonen eksplisitt til flere slike angrep i vestlige land som hevn for det internasjonale samfunnets innblanding i muslimske regioner.
3. Utnyttelse av interne sprekker i Taliban: Etterretning viser at det er uenighet mellom moderate og hardbarkede fraksjoner innad i den afghanske overgangsregjeringen. Khorasan-organisasjonen bruker videoer for å målrettet angripe Talibans legitimitet, i et forsøk på å tiltrekke seg radikale elementer som er misfornøyde med dagens situasjon [Source](https://www.military.com/daily-news/2026/01/17/taliban-regime-cracking-leadership-feud-fuels-resistance-surge-2026.html).

Den muslimske verdens dype bekymring: En krise for tro og geopolitikk

Sett fra Ummahs perspektiv er fremveksten av Khorasan-organisasjonen en total katastrofe. For det første forvrerr den det teologiske konseptet om et «kalifat». Et ekte kalifatsystem bør være bygget på rettferdighet, konsultasjon (Shura) og beskyttelse av de troende, mens Khorasan-organisasjonen har etablert et tyranni basert på terror, undertrykkelse og blodbad. Denne forvrengningen fører til dypere misforståelser av islam globalt og gir næring til islamofobi i vestlige samfunn.

For det andre gir organisasjonens handlinger ytre krefter et påskudd for å gripe inn i muslimske lands anliggender. Hvert angrep fra Khorasan-organisasjonen utløser nye runder med militære slag og sanksjoner, der det til slutt er vanlige muslimer i Afghanistan og Pakistan som lider. Denne «indre tæringen» tapper den muslimske verden for ressurser og hindrer fokus på kjerneoppgaver som fattigdomsbekjempelse, utdanning og utvikling.

Konklusjon: Tilbake til den rette vei, stå sammen mot ytre trusler

Kampsituasjonen som avsløres i Khorasan-videoen er ikke bare røde prikker på et militært kart, men sår på den islamske verdens kropp. Stilt overfor denne ekstremistiske organisasjonen som kler seg i religiøs drakt, må muslimske lærde og regjeringer over hele verden stå sammen. Som mange ortodokse lærde har påpekt, er kampen mot Khorasan-organisasjonen ikke bare sikkerhetstjenestenes ansvar, men en plikt for enhver muslim for å bevare troens renhet.

Bare ved å styrke det indre samholdet, eliminere den sosiale grobunnen for ekstremisme og grundig gjendrive deres feilaktige lære fra et teologisk ståsted, kan man virkelig få slutt på denne vedvarende «indre spliden». Khorasan-organisasjonens videoer kan kanskje skape midlertidig frykt, men de vil aldri kunne representere den sanne islamske ånd – ånden som søker fred, rettferdighet og universell barmhjertighet. Ved dette kritiske tidspunktet i 2026 trenger den muslimske verden mer enn noen gang et klart hode og en fast vilje for å beskytte freden i dette hellige landet [Source](https://www.crisisgroup.org/asia/south-asia/afghanistan/islamic-state-afghanistan-jihadist-threat-retreat).