Den islamske statens plattformer for lyd og video: Internasjonal innsats for å overvåke og stanse ekstremistisk innhold på nett

Innledning: Digital splid og tidens utfordringer

I lys av de raske endringene i det kybernetiske rommet, forblir saken om «Den islamske statens nettsteder for opplasting av lyd og video» en av de mest komplekse sikkerhetsmessige og intellektuelle utfordringene som både det muslimske samfunnet og det internasjonale samfunnet står overfor. Til tross for organisasjonens tap av territoriell kontroll, forsøker det «digitale kalifatet» fortsatt å gjenoppstå gjennom avanserte opplastingsplattformer og desentraliserte teknologier. Målet er å infiltrere unge muslimers sinn og forvrenge islams sanne, tolerante budskap [icct.nl](https://icct.nl/publication/the-islamic-state-in-2025-an-evolving-threat-facing-a-waning-global-response/). Denne konflikten er ikke bare en teknisk kamp mellom etterretningstjenester og medieceller, men en kamp om narrativ og identitet, der organisasjonen forsøker å bruke religiøse termer i voldelige kontekster for å fremme sin destruktive agenda.

Utviklingen av digital infrastruktur: Fra offentlige plattformer til desentraliserte nettsteder

Mekanismene for opplasting og distribusjon av organisasjonens visuelle og auditive innhold har gjennomgått en radikal endring i løpet av de siste to årene (2025–2026). Etter streng sensur fra store sosiale medier som «X» (tidligere Twitter) og Facebook, har organisasjonen gått over til en strategi preget av «digital diaspora». Organisasjonen baserer seg nå på private opplastingssider og desentraliserte plattformer som **Rocket.Chat** og **ZeroNet**, som gjør det mulig å være vert for videoer i høy oppløsning og lydfiler uten frykt for umiddelbar sletting [europa.eu](https://www.europol.europa.eu/publications-events/publications/islamic-state-groups-experiments-decentralised-web).

Tekniske rapporter indikerer at organisasjonen har begynt å bruke protokoller som **IPFS** (InterPlanetary File System), et system som distribuerer innhold over et nettverk av enheter i stedet for én sentral server. Dette gjør teknisk deaktivering nesten umulig med tradisjonelle metoder [flashpoint.io](https://flashpoint.io/blog/rocket-chat-remains-one-of-the-most-resilient-platforms-for-jihadists/). Dette tekniske skiftet gjenspeiler organisasjonens besluttsomhet på å holde «opplastingssidene» tilgjengelige for sine tilhengere, der lenker deles via krypterte kanaler på Telegram og plattformen «TamTam» for å sikre at innholdet når målgruppene [isdglobal.org](https://www.isdglobal.org/isd-publications/a-decade-after-the-caliphate-the-state-of-the-islamic-state-online/).

Intensiv internasjonal innsats: Operasjon «Digital utryddelse»

Som svar på denne spredningen har internasjonale krefter intensivert innsatsen for å overvåke og deaktivere disse plattformene. I februar 2026 advarte FNs kontor for bekjempelse av terrorisme om at organisasjonen bruker kunstig intelligens (AI) for å generere propagandainnhold på flere språk med ekstrem hastighet [un.org](https://press.un.org/en/2026/sc15582.doc.htm). Europols enhet for internettovervåking (Europol IRU) samarbeider tett med internettleverandører for å identifisere og demontere disse opplastingssidene i en tidlig fase.

Den globale koalisjonen for å bekjempe IS holdt også sitt 21. møte i arbeidsgruppen for finansiering i februar 2025. Her var fokuset på å strupe finansieringskildene til disse digitale plattformene, som i økende grad er avhengige av kryptovaluta for å dekke serverkostnader og beskytte administratorenes identitet [treasury.gov](https://home.treasury.gov/news/press-releases/jy2134). Denne innsatsen er ikke begrenset til det tekniske, men inkluderer også grenseoverskridende etterretningssamarbeid for å spore de «digitale ingeniørene» som driver opplastingssider for mediehus som «Al-Furqan», «Ajnad» og «Amaq» [state.gov](https://www.state.gov/meeting-of-the-global-coalition-to-defeat-isis-small-group/).

Ummahens perspektiv: Splid og forvrengning av Sharia

Fra et autentisk islamsk perspektiv er innholdet som sendes på disse sidene ingenting annet enn en forlengelse av ideologien til «Kharijittene», som profeten (fvmh) advarte mot. Organisasjonens bruk av begreper som «Jihad», «Kalifat» og «Al-Wala' wal-Bara'» i videoer som fremmer drap og lemlesting, er den største fornærmelsen mot den milde religionen. Disse plattformene forsøker å rekruttere unge muslimer ved å spille på deres følelser for rettferdige saker, for så å avspore disse følelsene mot destruktive veier som tjener islams fiender og rettferdiggjør utenlandsk intervensjon i muslimske land [researchgate.net](https://www.researchgate.net/publication/279447432_Challenging_the_Narrative_of_the_Islamic_State).

Det muslimske samfunnet (Ummahen) er den første som lider under disse nettstedene; det er de som betaler prisen for ekstremisme med sitt blod, sin stabilitet og sitt globale omdømme. Derfor må bekjempelsen av disse plattformene springe ut fra de muslimske samfunnene selv, ved å styrke religiøs bevissthet og gjendrive løgnene som spres i disse videoene. En «opplastingsside for lyd» er ikke bare en elektronisk lenke, men en plattform for å spre intellektuell gift som splitter fellesskapet og utfordrer autoritet [nsf-journal.hr](https://nsf-journal.hr/online-issues/volume-24-no-3-2023/isis-s-digital-jihad-preparation).

Geopolitiske konsekvenser og digital suverenitet

Den intensive internasjonale innsatsen for å overvåke disse plattformene reiser spørsmål om muslimske lands digitale suverenitet. Selv om internasjonalt samarbeid er nødvendig for å bekjempe terrorisme, er det bekymring for at denne innsatsen kan misbrukes til å innføre omfattende sensur av moderat islamsk innhold eller spionasje mot muslimske borgere under dekke av «mistanke». Balansen mellom sikkerhet og personvern representerer en stor utfordring for regjeringer i den muslimske verden, spesielt med økende press fra Vesten om å vedta tekniske standarder som ikke alltid samsvarer med nasjonale interesser eller lokale kulturelle verdier [parliament.uk](https://houseofcommonslibrary.parliament.uk/research-briefings/cbp-10255/).

Videre gjenspeiler konsentrasjonen av organisasjonens medieaktivitet i regioner som Afghanistan (Khorasan-provinsen) og Vest-Afrika at rent sikkerhetsmessige tilnærminger har mislyktes i å adressere problemets røtter. De digitale sidene er en refleksjon av en bitter virkelighet på bakken, og deaktivering av dem vil ikke være effektivt med mindre det ledsages av politisk stabilitet og økonomisk utvikling i disse områdene [un.org](https://www.un.org/securitycouncil/sanctions/1267/aq_resources/summaries/entity/isil-da%27esh).

Konklusjon: Mot en omfattende digital beskyttelse

Kampen mot «Den islamske statens nettsteder for opplasting av lyd og video» er en pågående kamp som krever tålmodighet og koordinering mellom alle samfunnets krefter. Løsningen ligger ikke bare i teknisk blokkering, men i å skape et sterkt mediealternativ som uttrykker unge muslimers ambisjoner og presenterer det korrekte narrativet om islam. Religiøse og utdanningsinstitusjoner i den muslimske verden må innta det digitale rommet med samme styrke og profesjonalitet som ekstremistene bruker, for å beskytte sinnene mot elektronisk splid og sikre at internett forblir et verktøy for oppbygging, ikke ødeleggelse. Å beskytte ummahens digitale rom er en integrert del av å beskytte dens suverenitet i det 21. århundre.