Khorasan-videoen og dens innvirkning på sikkerhetssituasjonen i Sentral-Asia: Detaljert rapport og analyse

Innledning: «Khorasan-videoen» og den nye bølgen av digital jihad

I de senere år har «Khorasan-videoen» og lignende propagandamateriell utgitt av «Den islamske staten Khorasan-provinsen» (ISKP) skapt en alvorlig vending i sikkerhetssituasjonen i Sentral-Asia. Disse videoene er ikke bare vanlige propagandaverktøy, men har blitt viktige midler for å radikalisere ungdom i regionen, true politisk stabilitet og skade den indre enheten i den islamske verden. Spesielt i perioden fra 2024 til begynnelsen av 2026 har denne organisasjonens propagandamaskin utvidet sitt språklige omfang og målrettet seg mot de sentralasiatiske republikkene ved å produsere innhold av høy kvalitet på tadsjikisk, usbekisk og russisk [Kilde](https://www.caspianpolicy.org/research/security-and-politics/iskp-resurgence-the-growing-threat-to-central-asia-and-global-security).

Al-Azaim-propagandamaskinen og språkstrategi

ISKP-hovedorgan for propaganda, «Al-Azaim Foundation», har i løpet av de siste to årene økt sin tekniske kapasitet betydelig. De har ikke begrenset seg til pashto og dari, men har etablert dedikerte tadsjikiskspråklige kanaler som «Sadoi Khuroson» (Khorasans stemme) som henvender seg direkte til folkene i Sentral-Asia [Kilde](https://www.hudson.org/foreign-policy/islamic-state-central-asian-contingents-international-threat-lucas-webber).

Språket og symbolikken som brukes i disse videoene er svært sofistikert. Ved å misbruke begrepet «Khorasan» fra islamsk historie, forsøker de å vekke de religiøse følelsene til de unge. I enkelte videoer publisert i 2025 blir sentralasiatiske regjeringer anklaget for å være «taghut» (tyranner), og deres forhold til Russland og Kina fremstilles som i strid med islamske interesser [Kilde](https://www.specialeurasia.com/2022/05/05/islamic-state-khurasan-uzbekistan-central-asia/). Denne typen propaganda har en viss innflytelse blant ungdommer som lever under økonomiske vanskeligheter og politisk press i regionen.

Nylige hendelser og sikkerhetsmessige konsekvenser

Angrepet på «Crocus City Hall» i Moskva i mars 2024 viste hvordan ISKP kan bruke borgere fra Sentral-Asia (spesielt Tadsjikistan) i internasjonale terrorhandlinger [Kilde](https://www.hstoday.us/featured/iskps-shifts-in-response-to-counterterrorism-efforts/). Etter denne hendelsen har truslene mot Russland i innholdet i «Khorasan-videoen» blitt ytterligere forsterket.

Ifølge de siste nyhetene fra begynnelsen av 2026 har ISKP fortsatt å angripe utenlandske interesser i Afghanistan, inkludert kinesiske selskaper. Angrepet på kinesiske lokasjoner i Shahr-e-Naw-distriktet i Kabul i januar 2026 er et bevis på organisasjonens innblanding i regional geopolitisk rivalisering [Kilde](https://www.idsa.in/issuebrief/The-Afghan-Talibans-Many-Challenges-270226). Videoer av slike angrep spres raskt på nettet og oppfordrer skjulte celler i Sentral-Asia til å «gå til handling».

Sentralasiatiske staters reaksjon og bekymringer i ummah

Regjeringene i Tadsjikistan, Usbekistan og Kirgisistan iverksetter strenge tiltak mot denne trusselen. For eksempel avslørte usbekiske sikkerhetsmyndigheter i juli 2025 et skjult nettverk knyttet til ISKP i Namangan [Kilde](https://www.hstoday.us/featured/iskps-shifts-in-response-to-counterterrorism-efforts/). Noen analytikere mener imidlertid at regjeringenes overdrevne restriksjoner på religiøse aktiviteter (som forbud mot hijab eller streng overvåking av moskeer) kan ha motsatt effekt og bringe ungdommen nærmere ISKPs radikale propaganda [Kilde](https://www.caspianpolicy.org/research/security-and-politics/iskp-remains-a-threat-to-central-asia).

Fra den islamske ummahs perspektiv påfører ISKPs handlinger muslimers image stor skade. Deres målretting mot uskyldige mennesker i «jihadens» navn og deres forsøk på å skape splid mellom muslimske land er i total strid med islams prinsipper om fred og rettferdighet. Spesielt deres konflikt med det islamske emiratet i Afghanistan (Taliban) er en «fitna» (splid) som svekker muslimenes styrke innenfra.

Geopolitisk analyse: Eksterne krefter og regional sikkerhet

Svekkelsen av Russlands innflytelse i Sentral-Asia på grunn av krigen i Ukraina har skapt en mulighet for ISKP. Samtidig blir Kinas økonomiske prosjekter i regionen («Ett belte, én vei») beskrevet som «nykolonialisme» i ISKPs propaganda og har blitt et mål for angrep [Kilde](https://www.stimson.org/2022/iskps-propaganda-threatens-asias-security-apparatus/).

I denne situasjonen må de sentralasiatiske landene løse interne problemer som sosial urettferdighet, fattigdom og politiske begrensninger, i stedet for å stole for mye på eksterne krefter. «Khorasan-videoen» er som et virus som lever av sårene i samfunnet. Hvis samfunnets immunforsvar (rettferdighet og reell religiøs frihet) er sterkt, vil slik propaganda mislykkes av seg selv.

Konklusjon

«Khorasan-videoen» og propagandaen rundt den utgjør en langsiktig sikkerhetsutfordring for Sentral-Asia. Militære og sikkerhetsmessige tiltak alene er ikke nok for å motvirke denne trusselen. Den islamske verden og regionale regjeringer må handle sammen for å formidle den sanne islamske troen til ungdommen, redde dem fra radikaliseringens felle og bygge reell stabilitet i regionen. De kraftigste våpnene mot splid er kunnskap, rettferdighet og ummahs enhet.