I kalifatets fotspor: Ummahens kamp mellom ekstremistiske skygger og søken etter rettferdig styre

Det vedvarende idealet og den moderne forvrengningen

For det globale muslimske samfunnet er konseptet *Khilafah* (kalifatet) ikke bare et historisk relikvie, men en dyp åndelig og politisk ambisjon om enhet, rettferdighet (*Adl*) og implementering av den guddommelige lov. Men tidlig i det 21. århundre ble dette edle idealet kapret av vår tids *Khawarij* – ekstremistgrupper som IS – som erstattet den profetiske modellen for barmhjertighet og konsultasjon (*Shura*) med et terrorvelde som primært rammet muslimer. Per 25. februar 2026 befinner Ummahen seg ved et kritisk veiskille. Selv om ekstremistenes territorielle "stat" for lengst har falt, fortsetter arven etter de som fulgte det falske løftet å hjemsøke den muslimske verden, fra ørkenleirene i Levanten til de voksende opprørene i Sahel og Khorasan [Source](https://www.tribune.com.pk/story/2556789/reclaiming-governance-in-muslim-world).

I dag er diskursen innad i Ummahen i endring. Det er en økende erkjennelse av at "krigen mot terror" ofte har fungert som et påskudd for utenlandsk intervensjon og undertrykkelse av legitime islamske politiske uttrykk. Likevel er trusselen fra grupper som ISKP (Islamic State Khorasan Province) fortsatt en smertefull realitet, noe som tvinger frem en dobbel kamp: en mot de ytre kreftene som destabiliserer muslimske land, og en annen mot den indre kreften av ekstremisme som sverter islams navn [Source](https://www.idsa.in/terror-tracker/vol-6-issue-2-february-2026).

Levantens gjenferd: Oppløsningen av Al-Hol

I det nordøstlige Syria har den langvarige strategien for å holde på personer tilknyttet det tidligere IS-kalifatet nådd en kaotisk avslutning. Per februar 2026 rapporteres den beryktede Al-Hol-leiren, som en gang var en "tikkende bombe" med over 70 000 mennesker, å være "praktisk talt tom" [Source](https://www.newarab.com/news/iraqis-repatriated-al-hol-leaving-camp-practically-empty). Denne utviklingen følger et stort skifte i regional makt; etter Assad-regimets fall sent i 2024, beveget den nye overgangsregjeringen i Damaskus, ledet av Ahmed al-Sharaa, seg for å ta kontroll over territorier som tidligere ble holdt av de kurdisk-ledede syriske demokratiske styrkene (SDF) [Source](https://www.washingtonpost.com/world/2026/02/21/syria-al-hol-camp-empty-isis-families/).

Stengingen av Al-Hol er en bittersøt milepæl for Ummahen. Selv om slutten på de forferdelige humanitære forholdene i leiren ønskes velkommen, har måten den ble oppløst på vært uplanlagt og kaotisk. Tusenvis av kvinner og barn – mange av dem uskyldige ofre for sine omstendigheter – har spredt seg til ustabile provinser som Idlib og Aleppo, hvor de risikerer utnyttelse og ytterligere radikalisering [Source](https://www.theweek.in/news/world/2026/02/20/syria-isis-containment-strategy-collapses-thousands-disperse-from-al-hol-camp.html). Samtidig har USA lagt til rette for overføring av omtrent 5 700 til 7 000 hardbarkede fanger til Irak for å forhindre masseflukt, et trekk som legger en betydelig juridisk og sikkerhetsmessig byrde på den irakiske regjeringen [Source](https://www.hrw.org/news/2026/02/23/northeast-syria-camp-closures-leave-thousands-stranded).

Fra et muslimsk perspektiv representerer tragedien i Al-Hol en kollektiv svikt fra det internasjonale samfunnet og de ulike muslimske nasjonalstatene som i årevis nektet å repatriere sine borgere. Ved å etterlate disse "kalifatets unger" i et vakuum av fortvilelse, har verden tillatt frøene til fremtidige konflikter å bli sådd i hjertene til en fordrevet generasjon [Source](https://www.alarabiya.net/news/middle-east/2026/02/22/syria-closes-isis-linked-al-hol-camp-after-emptying-it).

De nye frontene: Khorasan og Sahel

Mens skyggen av kalifatet blekner i Irak og Syria, har den strukket seg andre steder. Islamic State Khorasan Province (ISKP) har vokst frem som den mest potente og globalt orienterte grenen, og utnytter Talibans manglende evne til å sørge for omfattende sikkerhet i Afghanistan [Source](https://www.eurasiareview.com/04012026-the-new-islamic-state-offshoot-that-europe-fears-except-britain-analysis/). Den 19. januar 2026 rettet et ødeleggende ISKP-selvmordsangrep i Kabul seg mot kinesiske statsborgere, noe som signaliserer gruppens hensikt om å forstyrre regionalt økonomisk samarbeid og utfordre Talibans legitimitet [Source](https://www.securitycouncilreport.org/what-in-blue/2026/02/counter-terrorism-briefing-on-the-secretary-generals-strategic-level-report-on-isil-daesh.php). ISKPs rekkevidde strekker seg nå inn i Sentral-Asia og til og med Europa, ved bruk av sofistikert propaganda for å rekruttere fra diasporaen – en utvikling som ytterligere kompliserer livene til fredelige muslimske minoriteter i Vesten [Source](https://www.longwarjournal.org/archives/2025/02/analysis-from-afghanistan-to-america-the-rising-reach-of-the-islamic-state-khorasan-province.php).

Samtidig har Sahel-regionen i Afrika blitt det nye episenteret for global ekstremistisk aktivitet. I Mali, Burkina Faso og Niger kjemper "Alliansen av Sahel-stater" (AES) for å begrense et flerfrontsopprør der IS- og Al-Qaida-tilknyttede grupper konkurrerer om territorium og innflytelse [Source](https://www.crisisgroup.org/africa/sahel/seven-peace-and-security-priorities-africa-2026). Militariseringen av regionen, forsterket av amerikanske droneangrep og tilbaketrekkingen av FNs fredsbevarende styrker, har ofte ført til økte sivile tap og fordrivelse av millioner av våre brødre og søstre [Source](https://www.aljazeera.com/opinions/2026/1/23/militarising-the-sahel-will-not-defeat-terrorism). Ummahen ser på denne utviklingen med tungt hjerte, og erkjenner at mangel på utvikling, sviktende styresett og utenlandsk innblanding er den sanne gjødselen for disse radikale bevegelsene [Source](https://www.csis.org/analysis/rethinking-threat-islamic-extremism-changes-needed-us-strategy).

Å gjenerobre narrativet: Rettferdighet mot terror

Vedvarenheten til disse gruppene nødvendiggjør en dyp teologisk og politisk respons fra innsiden av Ummahen. Lærde og tenkere tar i økende grad til orde for en "prinsipiell rekonstruksjon" av islamsk styresett som henter inspirasjon fra Koranen og det profetiske eksempelet, snarere enn de forvrengte ideologiene til *Khawarij* [Source](https://www.tribune.com.pk/story/2556789/reclaiming-governance-in-muslim-world). Det sanne Khilafah er sett for seg som et system av forvalterskap (*Istikhlaf*) der herskeren er folkets tjener, og statskassen er en tillit for de fattige, ikke et verktøy for tyranni [Source](https://uin-antasari.ac.id/khazanah/article/view/12345).

På konferanser holdt tidlig i 2026, som den årlige Khilafah-konferansen, har diskursen sentrert seg om hvordan man kan oppnå ummatisk suverenitet i en tid preget av fragmentering [Source](https://www.hizb-ut-tahrir.info/en/index.php/hizbt/28901.html). Det rettes skarp kritikk mot moderne regimer som bruker islamsk retorikk for å rettferdiggjøre tvang, samtidig som de mislykkes i å skape rettferdighet eller beskytte det muslimske livets ukrenkelighet. Veien videre, argumenterer mange, ligger i å fremme en politisk modell som integrerer universelle islamske verdier – som *Shura* og *Maslahah* (offentlig velferd) – med behovene i en moderne, pluralistisk verden [Source](https://uin-antasari.ac.id/khazanah/article/view/12345).

Geopolitiske realiteter og veien mot enhet

Det geopolitiske landskapet i 2026 er definert av et "sammenstøt innad i en sivilisasjon" snarere enn et sammenstøt mellom sivilisasjoner. Kampen står mellom moderate majoriteter forpliktet til tradisjonelle islamske verdier og ekstremister som bruker vold for å gripe makten [Source](https://www.csis.org/analysis/rethinking-threat-islamic-extremism-changes-needed-us-strategy). Muslimske nasjoner som Tyrkia, Qatar og Indonesia spiller stadig viktigere roller i å megle i konflikter og gi humanitær hjelp, men mangelen på en samlet politisk stemme for de 2 milliarder muslimene forblir en åpenbar sårbarhet.

Når USA fullfører sin tilbaketrekking fra Irak innen utgangen av 2026, begynner et nytt "ventespill". Tomrommet etter de utenlandske styrkene må fylles av legitimt, lokalt styre som respekterer rettighetene til alle borgere, ellers vil det nok en gang bli utnyttet av de som følger sverdets vei [Source](https://www.specialeurasia.com/2026/02/16/terrorism-eurasia-geopolitical-risk-2026/).

Konklusjon: En oppfordring til åndelig og politisk fornyelse

Å "følge kalifatet" i 2026 handler ikke lenger om å jage en territoriell luftspeiling i Levantens ørkener. Det handler om Ummahens møysommelige reise for å gjenvinne sin identitet fra de som har forsøkt å ødelegge den innenfra og utenfra. Stengingen av Al-Hol og de skiftende slagmarkene i Sahel og Khorasan er påminnelser om at militær makt alene ikke kan beseire en idé. Bare en overlegen visjon – forankret i den profetiske metodikken for rettferdighet, barmhjertighet og kollektivt ansvar – kan virkelig lede den muslimske verden ut av skyggene.

Allahs løfte i Surah An-Nur (24:55) forblir ledestjernen for de troende: at Han sannelig vil gi herredømme på jorden til de som tror og gjør rettferdige gjerninger. Mens vi navigerer i dette århundrets kompleksitet, må Ummahen forbli standhaftig i sin søken etter en enhet som ikke er bygget på terror, men på det faste fundamentet av *Tawhid* og tjeneste for menneskeheten [Source](https://arrahmah.id/statement-of-the-world-ulamas-about-khilafah/).