IS styrker sin propaganda på nettet og skaper nye globale sikkerhetsutfordringer

Innledning: Det «digitale kalifatet» i den digitale tidsalderen

Selv om organisasjonen «Den islamske staten» (ISIS) de siste årene har mistet sine fysiske territorier i Syria og Irak, utgjør de en alvorlig trussel mot global sikkerhet ved å bygge sitt eget «digitale kalifat» på nettet. Innen 2026 har organisasjonens nettpropaganda gått inn i en fase som er mer kompleks, skjult og innflytelsesrik. De bruker systematisk moderne teknologi for å forvrenge islamske begreper, villede ungdom og skape hat på globalt nivå. Denne situasjonen representerer en stor test for ummahens enhet, den yngre generasjonens trosmessige helse og muslimers internasjonale omdømme [United Nations Security Council](https://www.un.org/securitycouncil/ctc/content/isis-propaganda-and-recruitment-online).

Kunstig intelligens og styrkingen av flerspråklig propaganda

Ifølge observasjoner fra slutten av 2025 og begynnelsen av 2026, har ISIS gjort store gjennombrudd i produksjonen av høykvalitets propagandamateriale ved hjelp av kunstig intelligens (AI). De har brukt AI til å forberede videoer på ulike språk (uigurisk, arabisk, engelsk, russisk, tadsjikisk osv.), og har brakt oversettelseskvaliteten tett opp til naturlig språk [Europol](https://www.europol.europa.eu/publications-events/main-reports/online-jihadist-propaganda-2025-report).

Dette teknologiske fremskrittet har gjort det mulig for deres propaganda å krysse geografiske grenser og nå ungdom i alle verdenshjørner. Spesielt har bruken av «Deepfake»-teknologi for å spre falske fatwaer i kjente religiøse personers skikkelse blitt et av de farligste verktøyene for å forvirre vanlige muslimer. Slike handlinger er i total strid med islamske prinsipper om «sannferdighet» og «tillit», og er en fornærmelse mot vår religions hellighet.

Desentraliserte plattformer og utfordringen med «ensomme ulver»

Telegram, Rocket.Chat og andre krypterte kommunikasjonsplattformer har blitt hovedbasene for ISIS. De stoler ikke på én sentral nettside, men opererer i stedet gjennom tusenvis av små grupper og selvorganiserte digitale nettverk. Denne desentraliserte strukturen gjør det vanskelig for internasjonale sikkerhetsorganer å eliminere dem fullstendig [Global Terrorism Index 2025](https://www.economicsandpeace.org/reports/).

Det mest urovekkende aspektet er denne propagandaens evne til å utløse angrep av typen «ensomme ulver» (Lone Wolf). Personer som har blitt radikalisert via nettet, utfører terrorhandlinger i landene der de bor basert på instruksjoner de har sett online, selv uten formell organisatorisk kontakt. Dette øker sikkerhetspresset ikke bare i land med muslimsk flertall, men også i muslimske samfunn i Vesten, noe som bidrar til økt islamofobi.

Utnyttelse av ummahens smertepunkter

ISIS misbruker undertrykkelse, urettferdighet og politiske kriser som muslimer står overfor i ulike deler av verden i sin nettpropaganda. De bruker tragediene i Gaza, Kashmir og andre regioner for å rettferdiggjøre sin radikale ideologi, og innprenter ungdommen med den feilaktige oppfatningen om at «den eneste utveien er væpnet kamp» [Human Rights Watch](https://www.hrw.org/).

I virkeligheten krever islam rettferdighet, men forbyr strengt utgytelse av uskyldig blod, oppvigleri og ødeleggelse av samfunnets fred. ISIS' handlinger er ikke en kamp mot undertrykkelse, men snarere en annen form for undertrykkelse. Deres nettpropaganda stjeler muslimsk ungdoms rettferdighetssans og gjør dem til våpen mot deres egne samfunn og menneskeheten.

Islamsk perspektiv: Motstand mot fitna og beskyttelse av troen

Fra et islamsk rettslig (sharia) perspektiv er ideene som grupper som ISIS sprer på nettet, en moderne manifestasjon av «kharijittene». De sår splittelse (fitna) blant muslimer og bryter opp ummahens enhet. Koranens vers som slår fast at «oppvigleri (fitna) er verre enn drap», er svært relevant for dagens digitale terrorisme.

Muslimske lærde og intellektuelle må være mer aktive i den digitale verden og gi sunne, moderate og vitenskapelige motsvar til ISIS' forvridde tolkninger. Å forklare ungdommen at islam er en religion for fred, rettferdighet og barmhjertighet, og at ikke alle oppfordringer de ser på nettet har et religiøst grunnlag, er vår tids største «jihad». Å øke digital kompetanse og verifisere informasjonskilder (tabayyun) er en islamsk plikt.

Internasjonalt samarbeid og fremtidige utfordringer

Innen 2026 har verdens land blitt tvunget til å samarbeide tettere for å beskytte cybersikkerheten. Men teknisk blokkering eller sensur alene er ikke nok. For å bekjempe ISIS' nettpropaganda er det nødvendig å fjerne det ideologiske grunnlaget de støtter seg på. For å oppnå dette må muslimske land styrke gjensidig informasjonsutveksling, skape jobbmuligheter for ungdom og eliminere politisk urettferdighet [International Crisis Group](https://www.crisisgroup.org/).

I fremtiden, med fremveksten av kvantedatabehandling og mer avanserte krypteringssystemer, kan disse organisasjonenes evne til å skjule seg på nettet øke ytterligere. Derfor er det avgjørende å forene religiøse, politiske og tekniske krefter i oppbyggingen av et digitalt forsvarssystem.

Konklusjon

Styrkingen av ISIS' propaganda gjennom internett er ikke bare et sikkerhetsspørsmål, men en utfordring mot den islamske ummahens fremtid. De forsøker å bruke nettet som et våpen for å sverte vår religion og ofre vår ungdom. Som muslimer må vi øke vår årvåkenhet i den digitale verden, tilegne oss kunnskap for å skille sannhet fra falsk propaganda, og bestemt beskytte ummahens vei mot måtehold. Fred og rettferdighet kommer ikke gjennom propaganda i nettets mørke hjørner, men ved å følge islams sanne ånd.