Uyghur Human Rights Project ber globale ledere om å ta avgjørende grep mot eskalerende systemisk undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd i Xinjiang-regionen

Stillheten fra de frakoblede: En ny frontlinje for isolasjon

Per 25. februar 2026 har den åndelige og fysiske isolasjonen av våre brødre og søstre i Øst-Turkestan nådd et rystende høydepunkt. Uyghur Human Rights Project (UHRP) publiserte nylig en erklæring den 23. februar 2026, som dokumenterer en bevisst og sofistikert kampanje fra kinesiske myndigheter for å bryte all gjenværende kommunikasjon mellom uigurer i regionen og diasporaen globalt [Kilde](https://uhrp.org/statement/chinese-authorities-deliberately-severing-communication-between-uyghurs-in-china-and-abroad-according-to-new-uhrp-research/). Dette digitale jernteppet er ikke bare et sikkerhetstiltak; det er et kalkulert forsøk på å knuse hjertet til Ummah ved å sikre at de undertryktes rop aldri når ørene til deres slektninger i utlandet.

Denne siste eskaleringen følger den høytidelige 29-årsmarkeringen for Ghulja-massakren den 5. februar 2026, der UHRPs direktør Omer Kanat minnet verden om at unnlatelsen av å adressere tidligere statlig vold bare har oppmuntret det pågående folkemordet [Kilde](https://uhrp.org/statement/uhrp-calls-for-vigilance-and-accountability-on-the-29th-anniversary-of-the-ghulja-massacre/). For det muslimske samfunnet er dette en påminnelse om at rettferdighet (Adl) som forsinkes, er rettferdighet som nektes. Den systematiske taushetsgjøringen av et folk er en forløper til deres totale utslettelse, en virkelighet det internasjonale samfunnet ikke lenger kan ignorere under dekke av "interne anliggender".

Skjendingen av det hellige: Krigen mot islamsk identitet

Undertrykkelsen i Øst-Turkestan er i sin kjerne en krig mot Deen (troen). Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har akselerert sin politikk for "sinifisering av islam", som søker å fjerne troens essensielle karakter og erstatte den med statlig sanksjonert ideologi. Rapporter gjennom 2025 og inn i starten av 2026 belyser den fortsatte ødeleggelsen av moskeer, helligdommer og gravplasser – selve landemerkene for vår historie og tro [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/press-release-wuc-laments-the-lack-of-references-to-uyghurs-or-human-rights-matters-during-the-oic-official-visit-to-china/).

Utover de fysiske strukturene har kriminaliseringen av grunnleggende religiøse handlinger intensivert. UHRP-forskning har dokumentert tilfeller der uiguriske kvinner har blitt dømt til tiår i fengsel – noen i så mye som tjue år – bare for å studere Koranen eller bære hijab [Kilde](https://uhrp.org/report/twenty-years-for-learning-the-quran-uyghur-women-and-religious-persecution/). Dette er et direkte angrep på den muslimske familiens hellighet og foreldres rett til å gi sin tro videre til sine barn. I KKPs øyne blir selve handlingen å be eller faste behandlet som et tegn på "ekstremisme", et narrativ som ondsinnet sammenstiller fredelig utøvelse av islam med trusler mot nasjonal sikkerhet [Kilde](https://www.hrw.org/world-report/2026/country-chapters/china).

Den moderne slaveriets lenker: Tvangsarbeid og global medvirkning

Den økonomiske utnyttelsen av det uiguriske folket har utviklet seg til et omfattende system av statlig pålagt tvangsarbeid som nå besudler globale forsyningskjeder. Den 22. januar 2026 uttrykte FN-eksperter dyp bekymring over rapporter om tvangsarbeid som rammer uigurer, kasakhere og tibetanere, og bemerket at de tvangsmessige elementene er så alvorlige at de kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten [Kilde](https://www.ohchr.org/en/press-releases/2026/01/un-experts-alarmed-reports-forced-labour-uyghur-tibetan-and-other-minorities).

UHRPs rapport fra 2025, Manifest Risk, belyste hvordan de nye "Air Silk Road"-fraktflyvningene transporterer varer produsert gjennom denne utnyttelsen direkte inn i europeiske og vestlige markeder [Kilde](https://uhrp.org/report/manifest-risk-new-air-silk-road-cargo-flights-carry-risk-of-uyghur-forced-labor-into-europe/). Fra kritiske mineraler brukt i grønn teknologi til tekstiler og elektronikk, blir arbeidet til våre brødre og søstre stjålet for å drive globalt forbruk. For den muslimske forbrukeren representerer dette en dyp etisk krise: Hvordan kan vi, som et samfunn som verdsetter rettferdig lønn og arbeidets verdighet, forbli tause mens våre brødre er slaveret? Coalition to End Forced Labour in the Uyghur Region har oppfordret alle selskaper til å trekke sine verdikjeder ut av regionen, men mange internasjonale hotellkjeder og selskaper fortsetter å operere som om ingenting har hendt [Kilde](https://uhrp.org/report/it-does-matter-where-you-stay-international-hotel-chains-in-east-turkistan/).

Sviket mot brorskapet: En kritikk av OIC

Den kanskje mest smertefulle utviklingen for det uiguriske samfunnet har vært den oppfattede stillheten og medvirkningen fra nasjoner med muslimsk flertall. Den 26. januar 2026 møtte generalsekretæren i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) høytstående kinesiske tjenestemenn i Beijing for å styrke de bilaterale båndene [Kilde](https://turkistantimes.com/en/news-18453.html). Mens statlige medier hyllet møtet som en suksess, fordømte Center for Uyghur Studies (CUS) og World Uyghur Congress (WUC) det som et svik mot OICs grunnleggende prinsipper [Kilde](https://uyghurstudy.org/oic-china-engagement-ignores-ongoing-genocide-and-religious-persecution-of-uyghur-muslims/).

OICs "urokkelige støtte" til Kinas politikk i Xinjiang er ofte drevet av de 400 milliarder dollarene i lovede investeringer under Belt and Road Initiative (BRI) [Kilde](https://www.orfonline.org/expert-speak/is-oic-silently-endorsing-the-suppression-of-uyghur-muslims/). Fra et islamsk perspektiv bør imidlertid jakten på materiell rikdom (Dunya) aldri gå på bekostning av livene og troen til medmuslimer. OICs unnlatelse av å i det hele tatt nevne uigurenes menneskerettigheter under offisielle besøk oppmuntrer KKP til å fortsette sin kampanje for kulturelt folkemord ustraffet. Ummah må kreve at dens ledere prioriterer livets og troens hellighet over økonomisk vinning.

Tyranniets lange arm: Transnasjonal undertrykkelse

Undertrykkelsen er ikke lenger begrenset til grensene i Øst-Turkestan. I 2025 og 2026 har KKP utvidet sin kampanje for transnasjonal undertrykkelse betydelig, og målrettet uiguriske aktivister og flyktninger i land som Tyrkia, Frankrike og Canada [Kilde](https://www.hrw.org/report/2025/11/12/protected-no-more/uyghurs-turkiye). Taktikkene inkluderer digital overvåking, trusler mot familiemedlemmer som er igjen i Kina, og til og med fysisk trusler ved internasjonale konferanser [Kilde](https://uyghurtimes.com/experts-unite-on-capitol-hill-to-fight-chinas-transnational-repression/).

I Tyrkia, som en gang var et trygt fristed for diasporaen, avslørte en rapport fra Human Rights Watch i 2025 med tittelen Protected No More at uigurer er stadig mer sårbare for kinesisk press på den tyrkiske regjeringen [Kilde](https://www.hrw.org/report/2025/11/12/protected-no-more/uyghurs-turkiye). Denne utvidelsen av autoritærisme inn i hjertet av den muslimske verden er en direkte trussel mot muslimske nasjoners suverenitet og de troendes sikkerhet. UHRP har dokumentert hvordan Kina bruker familieseparasjon som et verktøy for psykologisk krigføring, og tvinger de i utlandet til taushet ved å holde deres kjære som gisler [Kilde](https://uhrp.org/report/fading-ties-uyghur-family-separation-as-a-tool-of-transnational-repression/).

Konklusjon: Et kall for avgjørende handling

Uyghur Human Rights Projects oppfordring til handling er ikke bare en politisk forespørsel; det er et moralsk imperativ for det globale samfunnet og Ummah. Mens vi er vitne til den systematiske demonteringen av en muslimsk sivilisasjon, er tiden for "konstruktiv dialog" og "stille diplomati" forbi.

Globale ledere må iverksette robuste sanksjoner mot gjerningspersonene bak disse overgrepene, håndheve Uyghur Forced Labor Prevention Act (UFLPA) med fornyet styrke, og tilby trygge havner for de som flykter fra forfølgelse. Viktigst av alt må den muslimske verden finne sin stemme. Vi må minne våre ledere om at styrken til Ummah ikke ligger i handelsavtaler, men i dens forpliktelse til sannhet (Haqq) og beskyttelse av de undertrykte. Det uiguriske folkets blod og tro er en tillit (Amanah) som hviler på oss alle, og historien – og Den Allmektige – vil dømme hvordan vi svarte på deres rop om hjelp.